Augustnatt ved karpevannet

Igjen planla jeg en artstur østover, og igjen gikk det i vasken på grunn av sykdom i familien. Det begynner å bli en vane, men like fullt irriterende... Som en trøst fikk jeg disp til å ta en enkelt overnatting etter karpa. Det passet jo egentlig fint, for det er karpetid og jeg er karpesjuk. En liten karpetur ville nok være et greit plaster på såret, og med litt flaks og dyktighet skulle det kunne være mulig å lure opp en fisk eller to.
Lørdag formiddag ble brukt på en liten tur i skogen med familien. Ikke den lengste turen, men det var godt å komme seg ut, også for dem som ikke var helt i slag. Vel hjemme ble lørdagsgrøten intatt, og så var det på tide å pakke bilen og komme seg avgårde. En Volvo 240 er ikke den ultimate bil når det gjelder å ha med seg masse greier, men det gikk så fint allikevel. Kvart på fire bar det avgårde.

Ikke mer enn det må være for ei lita natt...

Vel fremme ved vannet var det bare å få agnet i vannet og campen opp. Det tar gjerne litt tid, men etter en drøy time var shelteret oppe, håv og matte klart, poden på beina og swimmen forsynt med boilies i form av krokagn og "free offerings". Det var bare å lene seg tilbake i bedchairen og nyte sensommerkvelden med en gammel klassiker i fanget.

Walton ved vannkanten i augustsola...

Jeg kom på at Per Magnar hadde karpeplaner i helgen, og tok en telefon til ham for å høre hvordan det hadde gått. Det hadde gått skitt, og for å gjøre det hele enda litt kjipere har jeg plutselig et lite run mens jeg snakker med ham i telefonen. Fisken sitter ikke, men det er et forvarsel på hva som skal komme.

Mørket senker seg over karpevannet.

Det mørkner og jeg finner posen. Leser litt til, før jeg slukker lyset og legger meg til å sove. Som regel går det greit, men i natt var det litt vrient. Av en eller annen grunn hadde jeg veldig trua, og var som følger svært gira... Etterhvert så sovner jeg, tipper klokka var rundt tolv, men jeg får ikke sove lenge. På slaget ett hyler det i den venstre varsleren. Snøret flekkes av baitrunneren i et vanvittig tempo, og jeg får et svare styr med å finne briller og hodelykt, komme meg ut av soveposen og få på meg sko. Det hyler fremdeles i det jeg løfter stanga, men i tilslaget er det ingenting... Måpende og skuffet må jeg dra inn riggen uten fisk, før jeg slenger den ut i omtrent samme området som den kom fra.
Tilbake på senga er det om mulig enda vanskeligere å få sove, men etterhvert slukner jeg. Søvnen skulle ikke vare særlig lenge, for litt over fire skriker det i den høyre varsleren og jeg bråvåkner igjen. Litt kjappere ute ved stanga denne gang, og i tilslaget kjenner jeg tyngden av fisk. I omtrent to sekunder... "F**N!!" nærmest roper jeg, og nok en gang må jeg slukøret dra inn uten fisk. Dette var ikke planen. Jeg begynner alvorlig å tvile på riggene mine, men bestemmer meg for å gå dem en sjanse til. Nytt agn, nye forboilies og nok en gang ned i posen.
Denne gangen rekker jeg ikke å sovne en gang, for like før seks skriker det nok en gang i den høyre varsleren. "Denne SKAL sitte" Sier jeg til meg selv i det jeg spretter opp og napper stanga ut av poden. Og det gjør den. Tilslaget sitter solid, og det tar ikke lang tid før jeg innser at det som ruller tungt i andre enden av snøret høyst sannsynlig er ny pers. Etter en intens fight med flere deilige utras og mye rulling og stanging er fisken klar for håven. Oppe på matta kan jeg beundre en nydelig speilkarpe og puste lettet ut i forhold til ubrukelige rigger. Denne sitter der den skal!

5810

Fisken veies til 5810 gram før den sekkes i påvente av bedre fotolys, jeg setter på en ny boilie og plastmais, hekter på en PVA-pose med en fin blanding av knuste og hele boilies og vipper det tilbake på swimmen.

Turens suksessoppskrift.

rundt halv ni smeller det igjen. Totalt ut av det blå, som karperun ofte kommer, skriker det til på den venstre varsleren. Jeg gir tilslag, og samtidig går karpa omtrent klar av vannet omtrent 20 meter utenfor meg. Denne stanga ble fisket rett utenfor et lite liljefelt omtrent 7-8 meter fra land. Karpe på kortdistanse er eksplosivt! Etter en intens, men ikke spesielt lang fight kan fisken håves, veies til 4100 og sekkes sammen med sin artsfrende.

4100

Jeg hadde sett endel rulling et stykke utpå vannet, og bestemmer meg for å flytte på den stanga som ennå ikke har levert fisk. Ny boilie, på med en liten plastmais og en PVA-pose med gratismat, og jeg denger hele greiene midt utpå vannet. Det går en drøy halvtime, så skriker i det i den midterste varsleren. Ikke noe dumt trekk å skifte plass på den riggen altså! Fisken svarer tungt i tilslaget, men føles etter det som en ikke spesielt stor en. Jeg tenkte vel mest at jeg hadde kroket en av vannets mange 2-3kilos. Der tok jeg feil... Da den nærmet seg håven ble den sint og dro ut i et par fine rusninger. Etter litt om og men kunne jeg brette håvnettet rundt den, løfte den opp på land og veien den til 4750 gram. Ny karpe, ny sekk.

4750

Etter dette skjedde det egentlig ikke stort. Jeg tok litt bilder, og begynte så smått å rydde ned "campen". Planen var å få til litt stalking på formiddagen, men min tilstedeværelse i vannkanten hadde åpenbart gjort karpene litt skvetne. Dette er et vann det som regel alltid er mulig å se mange cruisende karper på solvarme dager, men i dag var de fraværende.

Noen stemningsbilder. Det er en helt spesiell form for naturopplevelse å overnatte ved vannkanten på denne måten. Jeg er glad jeg har muligheten til å gjøre det.

Jeg forberedte bildeseansen, løftet opp karpesekkene og fikk tatt de obligatoriske bildene. Jeg har aldri fått se tre karper svømme avgårde samtidig før, og det føltes godt å se disse fantastiske fiskene vende tilbake dit de hører hjemme.

Ganske snart var bilen pakket og jeg svett av å bære utstyr. La oss håpe det ikke blir lenge til neste gang jeg kan sette meg bak rattet med et bredt smil rundt munnen etter en karpetur. La oss håpe det ikke blir lenge til neste karpetur...

Langesund Fiskefestival 2009

Det har vært temmelig dødt her i det siste. Lite fisking, mye fiskefestival og generelt dårlig tid er hovedårsakene. Når jeg sier "lite fisking" er det i og for seg en sannhet med visse modifikasjoner... Fisking har det jo blitt, om enn ikke helt som vanlig, i og med at det dreier seg om fiskekonkurransen under festivalen.
Det ble ikke den helt optimale oppkjøringen til årets konkurranse. Først kræsja en diger båt på Såstein, så fikk jeg plutselig mye å gjøre med forberedelsene til festivalen, så viste det seg at Trosbyfjorden og mye av områdene mellom den og Langesund var sperra av lenser (båten ligger i Sekkekilen, innafor Trosbyfjorden...) så det ville bli et svare spetakkel å få henta båten. Jeg bestemte meg for å droppe fiskinga og heller gjøre en innsats på land. Et par dager før festivalen får jeg en mail fra en kar som lurer på om jeg vil låne båten hans. Fyren var åpenbart sprø, som ville låne bort skjærgårdsjeepen sin til en vilt fremmed kar, men jeg bukkenikkeneiet og sa hjertelig takk og joda det vil jeg gjerne.
Plutselig skulle jeg fiske igjen! Torsdag kveld og fredag formiddag gikk til prøvefiske, og lørdag morgen var Tor Magnus og jeg klare for en helrå fiskekonkurranse hvor vi virkelig skulle slå til for fullt! Vi gjorde ikke helt det, men det gikk temmelig bra allikevel (for min del i alle fall, Tor Magnus var for vettskremt av den kjensgjerning at det bare var ei uke til han skulle gifte seg, så han satt bare og skalv). Jeg lå på 15. plass etter lørdagen, med noen ok fisker innmeldt, blant annet ei brungylte på 290 gram som til slutt ble både størst brungylt og festivalrekord. Kan ikke klage på det.
Søndagen gikk endel tregere, som i fjor slet vi fælt med å få silda, og til slutt måtte vi tøffe videre uten at Tor Magnus hadde fått den. Selv fikk jeg en bitteliten en, og var nokså lite fornøyd med akkurat det. Tradisjonen tro var søndagen en generelt laber dag, men vi fikk da noen poengfisk vi kunne melde inn, og jeg endte til slutt opp på 33. plass. Målet var topp 50, og å slå Charlie og Tom Ole. Jeg klarte begge deler, og fikk i tillegg plakett for største brungylte. Jeg er fornøyd!
Siden du som leser dette selvsagt er en våken og oppegående person har du registrert at det ikke finnes et eneste lite bilde her. Det er fordi jeg ikke tok bilder i helgen. Det var det rett og slett ikke tid til... Anbefaler folket å ta en titt på bloggene til Isola og Henke i blogglista på sida her. Der ligger det endel bilder og mer rapport fra festivalhelgen. Det er på svensk, men det tåler dere nok.

Oljekatastrofe i Langesund. Endel bilder...

I dag våknet jeg opp til den veldig lite hyggelige nyheten om at et lasteskip hadde gått på grunn på Såstein i løpet av natten. Hvor ille det var gikk ikke opp for meg før jeg etter å ha levert barna i barnehagen dro ned til Krogshavn for å ta en titt. Synet som møtte meg og de mange andre som hadde tatt turen var ganske enkelt forjævlig. køl svart klissete tungolje overalt. Over alt. Langt oppe på svaberga, inne i hver eneste lille vik, oppe på broene og på badestiger. I tillegg til at det lå tjukt over vannet ute langs svaberget. Man har tidligere sett bilder av slike utslipp fra steder behagelig langt unna, men det er først når man ser faenskapet på sandstrender og svaberg man har badet på i årevis man innser hvilken forferdelig katastrofe det dreier seg om. Hva dette kommer til å få for innvirkning på festivalen vet vi ikke helt ennå, men jeg må innrømme at det ikke er det som betyr mest for meg akkurat nå... Synet av ærfugl totalt dekket av det svarte svineriet ga meg en solid klump i magen, og tanken på hvordan dette kommer til å påvirke naturen langs kysten fremover orker jeg ikke en gang begynne å tenke.
Det ble endel bilder.

Oljesøl i Krogshavn

vg.nodb.no vg.notv2.nonrk.novg.notv2.nodb.novg.novg.nodb.novg.nodb.nodb.no
db.novg.novg.nodb.novg.nodb.nodb.nodb.nodb.notv2.notv2.notv2.notv2.no

Svaberg og sol

I dag ble det en liten kystmeitetur. Alfor lenge siden sist, merket jeg. Det var trivelig, men resultatet var relativt magert. Lite fisk, men ny pers på hvitting, og en pen knurr redda dagen

730 gram

575 gram

Endelig karpe igjen

Selv om fokuset nok burde ligge på det salte for tiden, klarer jeg ikke helt å slippe tanken på karpe og suter og annet snadder i ferskvann. I går åpnet det seg en mulighet for en liten overnatting etter karpa, og i åttetida la jeg i vei med fullpakka bil. Jeg er vel ferdig rigga med shelteret oppe og tre stenger ute omtrent halv ti, og kvelden går med til kaffedrikking og skitsnakk med to blad Brollybros som sitter et lite stykke bortenfor meg.

Det er servert!

litt over tolv finner jeg posen, og den nye senga blir innviet. Den er digg. klokka fire blir jeg vekket av et lite dropback, men ingen fisk på krok. jeg sovner igjen, og våkner til den herlige lyden av hylende nappvarsler litt over fem. Fisken gir fra seg en frisk fight, men må til slutt gi tapt. Vel på plass i håven ringer jeg og vekker Tor Magnus og ber ham komme bort og ta noen bilder. Han stiller opp. Fin fyr, men litt trøtt i trynet.

4030 gram. Ny pers faktisk, patetisk nok...

Og tilbake med seg.

Tilbake i posen sovner jeg fort igjen, og våkner ikke før i åttetida. Etter kort tid skriker det i en varsler, og Svenn har fast fisk. Den gir seg heller ikke med det første, men til slutt, etter litt om og men ligger den trygt i håven til Tor Magnus.



Fisken veies til 4840, og to av tre har levert varene. Tor Magnus blir litt stressa, og får småpanikk. Han setter seg ned og knyter nye rigger for harde livet, og mumler om å kaste de gamle mens han begynner å svette over tanken på å reise hjem uten fisk. Jeg finner ut at klokka er blitt endel, jeg hadde lovet å være hjemme til klokka ti, og det blir temmelig klart for meg at det ikke kommer til å gå. Campen pakkes og ryddes, og når jeg sier "takk for nå" til gutta har det fremdeles ikke vært lyd i varslerne til Tor Magnus...

Vi avslutter med noen karpefiskestemningsbilder.

Mens jeg sitter og skriver dette får jeg følgende melding fra den frustrerte unge karpefisker: "Jaaaaaaaaaaaaaa 5100 og jeg er en fantastisk glad karpefisker :D" Grattis med den Tor Magnus, velfortjent!

Det nærmer seg festival

Jada, det nærmer seg årets fiskefestival, og da må man jo prøvefiske litt. Det er nok fremdeles bittelitt tidlig å sette inn det helt store støtet når det gjelder prøvefisket, men har man aldri fisket i området på egenhånd kan det være greit å ha noen turer for å orientere seg litt. Dette var tilfellet for Jarle, som i går kom fra Tønsberg i båt for å se seg litt om og fiske litt. Jeg fikk være med som kjentmann og for å svare på spørsmål. Og muligens fordi jeg er forbasket godt selskap. Hva vet vel jeg. Det ble i alle fall en fin tur, hvor vi tok en liten runde der vi begynte litt innaskjærs, hadde en sving ut på bukta og dro over noe sandbunn innaskjærs igjen til slutt. resultatet ble så som så, men ei lomre, ei rødspette, noen små sandflyndrer, knurr og hvitting pluss ei sild ble trukket opp fra bunn.

Ei helt ok rødspette som hadde gitt noen greie poeng på festivalen

Får håpe Jarle fikk litt ut av turen, det var i alle fall en veldig trivelig tur i godt selskap. Ønsker deg hjertelig velkommen tilbake Jarle, måtte du havne høyt på resultatlistene på festivalen!

Hjemme igjen

En liten stund trodde jeg at denne bloggen hadde jinxet meg. At det betydde ulykke for meg å ha den. Jeg hadde ikke fått så mye som en sørv eller ei sypike siden jeg startet den, og begynte å bli bekymret. På den annen side, jeg hadde kun fisket etter karpe og multe etter at jeg startet bloggen, og det er jo ikke nødvendigvis artene man øser på land i bøttevis...
I går kveld var jeg hjemme igjen, og det føltes godt. Den tradisjonelle plassen min ved vannet var opptatt da jeg kom, det satt en gjeng gjeddefiskere der. De hadde akkurat vært og kjøpt seg nye ABU-sett, og dro disse ut av plasten da jeg kom ned. Plasten lot de ligge igjen sammen med et lass ølbokser. Det slutter aldri å overraske meg, folk her i området er helt forbanna ubrukelige når det gjelder søppel i naturen. Selv har jeg en slags sperre mot å la et stort lass skrot ligge igjen når jeg drar, men det er det åpenbart ikke alle som har. I alle fall ikke alle som fisker der... Mange vil automatisk kjefte på polakker eller andre østeuropeere, men her er jaggu nordmenn like ille. Viggo har en teori om at når folk har vokst opp med all den tungindustrien gir de blaffen, og tenker at her er det så møkkete uansett, at litt til eller fra spiller ingen rolle. Det kan godt være han har rett, uansett er det noe forbanna dritt å måtte rydde opp etter de forrige fjolsa som var på plassen når man kommer for å fiske.
Vel, jeg måtte finne meg en annen plass, og bestemte meg for å prøve en plass litt lenger fra bilen. Det er selvsagt no dritt å måtte gå, men det er fine stier, og hvis det ligger ei gryte med gull/en swim full av stor fisk i enden av veien er det verdt det. Vel på plass slenger jeg ut noen forballer og begynner å sette opp stolen, rigge stang, håv og matte før jeg snur meg og titter ned på swimmen. Der er det allerede tre suter, og det er tre store suter. Jeg bestemmer meg for å begynne med friline og kikkmeite, og dropper duppen enn så lenge. Det tar ikke lang tid før fiskene begynner å spise, og til slutt så spiser en av dem agnet mitt også. Agnet var forøvrig en liten bit tykklefse. Nam!
Suteren suger i seg tykklefsa, jeg gir tilslag og som alltid ellers når man har en to pluss-suter i enden av snøret; det skriiiiiker i snella. Deilig! Minuset med plassen er en hel del snag, og fisken ruser selvsagt rett inn i nærmeste blekkefelt. Etter en hektisk og noe hard fight inne i blekkene kan jeg endelig håve min første suter siden begynnelsen av Juni. En deilig følelse, rett og slett! Fisken veide 2350 gram, og var 50 cm lang. En hannfisk, og litt feitere enn fiskene vi fikk i juni.

Stativet lå desverre hjemme, så bildet ble så som så...

Etter release kan jeg slappe av. Jeg setter meg ned i stolen med kaffekoppen og tar livet med ro en stund, nyter synet av suter som ruller i kveldssola, bever som plasker og som faktisk går på land på en holme 20 meter bortenfor meg (første gang jeg har sett en hel bever) og vannet som ligger der som et speil. Livet er herlig på tur etter suter. Viggo kommer innom, det blir skitprat og tida går uten at det blir mye mer seriøst fiske. I ellevetida gir jeg meg, strålende fornøyd med å ha kjent suterslim på hendene for første gang på altfor lenge. Det blir neppe like lenge til neste gang. Får man håpe.

En ettermiddag i vannkanten. Nok en blanketur.

Nok en tur etter karpa, nok en tur uten fisk. Men sosialt og hyggelig var det, da deler av dagen gikk med til å prate skit med noen av gutta i Brolly Bros. For en gjeng! Tommy og Svenn hadde mista hver sin fisk før jeg kom, ellers var det i det hele tatt temmelig lite action. Det ble med noen bilder for min del. Får se om det blir et nytt forsøk i morra kveld.

Jeg har aldri påstått at jeg er utpreget ryddig...

Snaddermat for fisken. Ikke så godt for fiskeren, men det er fristende.

Viggo var innom en tur for en prat. Svenn og Tor Magnus satt stort sett og holdt hverandre i handa.

Det dukker alltid opp et lite dyr eller to...

Jeg var glad jeg slang gummistøvlene baki bilen før jeg dro avgårde. Dette er utsikten fra stolen...

Denne lille hyperaktive krabaten var det virkelig ikke lett å få noe bra bilde av. Får prøve igjen neste gang...

Christmas came early... Pluss noen blanketanker.

I dag fikk jeg en etterlengtet hentelapp i posten. "Betalingen" for escarapportene jeg skriver hadde kommet. I form av ei diger pakke fra Campelen på Bryggen. Jeg reiser avgårde, blid og fornøyd, klar for å hente godsaker. Adam vakke i paradis særlig lenge, og jeg ble sørgelig skuffa når jeg kom ned. Neeei... Den pakka hadde de ikke hørt om. Det viste seg at den var feilsendt, og var blitt sendt tilbake og videre og hit og dit og hei og hå. Hvorfor jeg hadde fått hentelapp kunne ikke den søte lille sommerjobberen svare meg på. Hjem igjen med uforrettet sak altså. Først en tur innom Stoa for å titte etter multene, som ikke var å se, så hjem for å pakke bilen for multe og karpejakt.
Jeg begynte med multene. Hadde sett meg ut noen forskjellige steder jeg ville se etter dem, og på tredje plassen ble det klaff. Eller... Jeg fant dem i alle fall. En liten stim som svømte rundt i ei bukt og vaka. Desverre reagerte de ikke på foring, og uansett hvor i bukta jeg stilte meg var de godt utenfor kastehold. Jeg måtte nøye meg med å se på dem, noe som i og for seg var ganske ok. Utrolig stilige fisker.
Etter en stund begynte det å blåse litt for mye, og jeg dro innenlands til et lite vann som har en ok bestand av tildels stor karpe. Her var det mye overflateaktivitet, masse karper som kruste rundt i overflata og en god del rulling i sommersola. Stalking var planen, og både mais og brød ble prøvd, men ingenting fungerte. De var rett og slett ikke interessert i mat. Etter en stund ble jeg sittende og titte på dem istedet, og slike stunder er i grunn altfor sjeldne. Å sitte alene ved et lite tjern i skogen, titte på karper, fugler og en og annen orm er jaggu såkalt balsam for sjelen. For å dra til med en solid klisje. Det er digg å kunne koble helt ut og nyte synet av sju - åttekilos karper som ruller i vannet rett utenfor. Jeg kommer nok til å prøve å fiske på dem en dag, men i dag holdt det å beundre dem. Ryggen på ei stor karpe som bryter overflata ti meter fra land er et mektig syn, og jeg er glad jeg har muligheten til å oppleve det. Jeg fikk også besøk av en annen liten svømmende krabat som jeg mistenkte var en slettsnok, men som sannsynligvis er en buorm. Fin opplevelse.




Vel hjemme sjekker jeg status på den forsvunnede pakka, og skulle man ha sett, den hadde kommet på riktig sted. Ut i bilen og ned på postkontoret. "Jeg skal hente den svære der", sier jeg. "Det var jaggu godt!", var svaret jeg fikk...

Snadder

Karuss

I år har det blitt noen turer etter karussen, og selv om det er et lite stykke å kjøre for en kveldstur er det definitivt verdt det når man kommer frem. Vannet er usedvanlig tiltalende, og huser flotte eksemplarer av både karuss og karpe. Foreløpig har det blitt mest karussfiske, men etterhvert håper jeg det blir tid til et karpepass der også. Her er resultatet etter tre turer dit de siste ukene, første tur leverte en fisk, andre tur leverte fem og siste tur regnet bort i et solid tordenvær.

Her er et lite utvalg av fiskene. Det er fantastisk flotte skapninger, som kan drive en til vanvidd når man jakter på dem. Noe som i grunn gjør gleden ved å lande en desto større.

940

915

1145

1120

Starte med blogg?

Njaaa... Skal jeg det da? Man bør jo ha en blogg. Alle har det. Tror jeg... "Alle".
Jeg kommer i alle fall til å legge ut litt tekst og bilder fra forskjellige fisketurer og slikt, så får vi se om det blir noe greie på. Det blir det neppe, men det er lov å håpe. Nytteverdi? Nei, ikke stort, men det er jo gøy å skryte litt, selv om det er temmelig langt mellom fangster å skryte av... Trist i grunn... Vi får se. Ønsk meg lykke til, internettet er jaggu en nifs plass, men så lenge jeg ikke blir en kjendisblogger er jeg i grunn fornøyd. Jeg tror jeg er godt innafor der...