søndag 23. august 2009

Augustnatt ved karpevannet


Igjen planla jeg en artstur østover, og igjen gikk det i vasken på grunn av sykdom i familien. Det begynner å bli en vane, men like fullt irriterende... Som en trøst fikk jeg disp til å ta en enkelt overnatting etter karpa. Det passet jo egentlig fint, for det er karpetid og jeg er karpesjuk. En liten karpetur ville nok være et greit plaster på såret, og med litt flaks og dyktighet skulle det kunne være mulig å lure opp en fisk eller to.
Lørdag formiddag ble brukt på en liten tur i skogen med familien. Ikke den lengste turen, men det var godt å komme seg ut, også for dem som ikke var helt i slag. Vel hjemme ble lørdagsgrøten intatt, og så var det på tide å pakke bilen og komme seg avgårde. En Volvo 240 er ikke den ultimate bil når det gjelder å ha med seg masse greier, men det gikk så fint allikevel. Kvart på fire bar det avgårde.
Ikke mer enn det må være for ei lita natt...

Vel fremme ved vannet var det bare å få agnet i vannet og campen opp. Det tar gjerne litt tid, men etter en drøy time var shelteret oppe, håv og matte klart, poden på beina og swimmen forsynt med boilies i form av krokagn og "free offerings". Det var bare å lene seg tilbake i bedchairen og nyte sensommerkvelden med en gammel klassiker i fanget.
Walton ved vannkanten i augustsola...

Jeg kom på at Per Magnar hadde karpeplaner i helgen, og tok en telefon til ham for å høre hvordan det hadde gått. Det hadde gått skitt, og for å gjøre det hele enda litt kjipere har jeg plutselig et lite run mens jeg snakker med ham i telefonen. Fisken sitter ikke, men det er et forvarsel på hva som skal komme.
Mørket senker seg over karpevannet.

Det mørkner og jeg finner posen. Leser litt til, før jeg slukker lyset og legger meg til å sove. Som regel går det greit, men i natt var det litt vrient. Av en eller annen grunn hadde jeg veldig trua, og var som følger svært gira... Etterhvert så sovner jeg, tipper klokka var rundt tolv, men jeg får ikke sove lenge. På slaget ett hyler det i den venstre varsleren. Snøret flekkes av baitrunneren i et vanvittig tempo, og jeg får et svare styr med å finne briller og hodelykt, komme meg ut av soveposen og få på meg sko. Det hyler fremdeles i det jeg løfter stanga, men i tilslaget er det ingenting... Måpende og skuffet må jeg dra inn riggen uten fisk, før jeg slenger den ut i omtrent samme området som den kom fra.
Tilbake på senga er det om mulig enda vanskeligere å få sove, men etterhvert slukner jeg. Søvnen skulle ikke vare særlig lenge, for litt over fire skriker det i den høyre varsleren og jeg bråvåkner igjen. Litt kjappere ute ved stanga denne gang, og i tilslaget kjenner jeg tyngden av fisk. I omtrent to sekunder... "F**N!!" nærmest roper jeg, og nok en gang må jeg slukøret dra inn uten fisk. Dette var ikke planen. Jeg begynner alvorlig å tvile på riggene mine, men bestemmer meg for å gå dem en sjanse til. Nytt agn, nye forboilies og nok en gang ned i posen.
Denne gangen rekker jeg ikke å sovne en gang, for like før seks skriker det nok en gang i den høyre varsleren. "Denne SKAL sitte" Sier jeg til meg selv i det jeg spretter opp og napper stanga ut av poden. Og det gjør den. Tilslaget sitter solid, og det tar ikke lang tid før jeg innser at det som ruller tungt i andre enden av snøret høyst sannsynlig er ny pers. Etter en intens fight med flere deilige utras og mye rulling og stanging er fisken klar for håven. Oppe på matta kan jeg beundre en nydelig speilkarpe og puste lettet ut i forhold til ubrukelige rigger. Denne sitter der den skal!
5810

Fisken veies til 5810 gram før den sekkes i påvente av bedre fotolys, jeg setter på en ny boilie og plastmais, hekter på en PVA-pose med en fin blanding av knuste og hele boilies og vipper det tilbake på swimmen.
Turens suksessoppskrift.

rundt halv ni smeller det igjen. Totalt ut av det blå, som karperun ofte kommer, skriker det til på den venstre varsleren. Jeg gir tilslag, og samtidig går karpa omtrent klar av vannet omtrent 20 meter utenfor meg. Denne stanga ble fisket rett utenfor et lite liljefelt omtrent 7-8 meter fra land. Karpe på kortdistanse er eksplosivt! Etter en intens, men ikke spesielt lang fight kan fisken håves, veies til 4100 og sekkes sammen med sin artsfrende.
4100

Jeg hadde sett endel rulling et stykke utpå vannet, og bestemmer meg for å flytte på den stanga som ennå ikke har levert fisk. Ny boilie, på med en liten plastmais og en PVA-pose med gratismat, og jeg denger hele greiene midt utpå vannet. Det går en drøy halvtime, så skriker i det i den midterste varsleren. Ikke noe dumt trekk å skifte plass på den riggen altså! Fisken svarer tungt i tilslaget, men føles etter det som en ikke spesielt stor en. Jeg tenkte vel mest at jeg hadde kroket en av vannets mange 2-3kilos. Der tok jeg feil... Da den nærmet seg håven ble den sint og dro ut i et par fine rusninger. Etter litt om og men kunne jeg brette håvnettet rundt den, løfte den opp på land og veien den til 4750 gram. Ny karpe, ny sekk.
4750

Etter dette skjedde det egentlig ikke stort. Jeg tok litt bilder, og begynte så smått å rydde ned "campen". Planen var å få til litt stalking på formiddagen, men min tilstedeværelse i vannkanten hadde åpenbart gjort karpene litt skvetne. Dette er et vann det som regel alltid er mulig å se mange cruisende karper på solvarme dager, men i dag var de fraværende.

Noen stemningsbilder. Det er en helt spesiell form for naturopplevelse å overnatte ved vannkanten på denne måten. Jeg er glad jeg har muligheten til å gjøre det.

Jeg forberedte bildeseansen, løftet opp karpesekkene og fikk tatt de obligatoriske bildene. Jeg har aldri fått se tre karper svømme avgårde samtidig før, og det føltes godt å se disse fantastiske fiskene vende tilbake dit de hører hjemme.

Ganske snart var bilen pakket og jeg svett av å bære utstyr. La oss håpe det ikke blir lenge til neste gang jeg kan sette meg bak rattet med et bredt smil rundt munnen etter en karpetur. La oss håpe det ikke blir lenge til neste karpetur...

onsdag 12. august 2009

Langesund Fiskefestival 2009

Det har vært temmelig dødt her i det siste. Lite fisking, mye fiskefestival og generelt dårlig tid er hovedårsakene. Når jeg sier "lite fisking" er det i og for seg en sannhet med visse modifikasjoner... Fisking har det jo blitt, om enn ikke helt som vanlig, i og med at det dreier seg om fiskekonkurransen under festivalen.
Det ble ikke den helt optimale oppkjøringen til årets konkurranse. Først kræsja en diger båt på Såstein, så fikk jeg plutselig mye å gjøre med forberedelsene til festivalen, så viste det seg at Trosbyfjorden og mye av områdene mellom den og Langesund var sperra av lenser (båten ligger i Sekkekilen, innafor Trosbyfjorden...) så det ville bli et svare spetakkel å få henta båten. Jeg bestemte meg for å droppe fiskinga og heller gjøre en innsats på land. Et par dager før festivalen får jeg en mail fra en kar som lurer på om jeg vil låne båten hans. Fyren var åpenbart sprø, som ville låne bort skjærgårdsjeepen sin til en vilt fremmed kar, men jeg bukkenikkeneiet og sa hjertelig takk og joda det vil jeg gjerne.
Plutselig skulle jeg fiske igjen! Torsdag kveld og fredag formiddag gikk til prøvefiske, og lørdag morgen var Tor Magnus og jeg klare for en helrå fiskekonkurranse hvor vi virkelig skulle slå til for fullt! Vi gjorde ikke helt det, men det gikk temmelig bra allikevel (for min del i alle fall, Tor Magnus var for vettskremt av den kjensgjerning at det bare var ei uke til han skulle gifte seg, så han satt bare og skalv). Jeg lå på 15. plass etter lørdagen, med noen ok fisker innmeldt, blant annet ei brungylte på 290 gram som til slutt ble både størst brungylt og festivalrekord. Kan ikke klage på det.
Søndagen gikk endel tregere, som i fjor slet vi fælt med å få silda, og til slutt måtte vi tøffe videre uten at Tor Magnus hadde fått den. Selv fikk jeg en bitteliten en, og var nokså lite fornøyd med akkurat det. Tradisjonen tro var søndagen en generelt laber dag, men vi fikk da noen poengfisk vi kunne melde inn, og jeg endte til slutt opp på 33. plass. Målet var topp 50, og å slå Charlie og Tom Ole. Jeg klarte begge deler, og fikk i tillegg plakett for største brungylte. Jeg er fornøyd!
Siden du som leser dette selvsagt er en våken og oppegående person har du registrert at det ikke finnes et eneste lite bilde her. Det er fordi jeg ikke tok bilder i helgen. Det var det rett og slett ikke tid til... Anbefaler folket å ta en titt på bloggene til Isola og Henke i blogglista på sida her. Der ligger det endel bilder og mer rapport fra festivalhelgen. Det er på svensk, men det tåler dere nok.