onsdag 23. september 2009

Flytebrygger i solskinn


I dag ble det endelig en flytebryggetur igjen. Det har blitt rimelig mye ferskvann og karpefisk i det siste, men i dag skulle det salte vann og artsvariasjon stå i fokus.
Jeg satt kursen mot Langangen, og de veldig trivelige flytebryggene som ligger der. Det er nokså dypt under, og det er mulighet for stor lomre.
Kort oppsummert var været suverent og bettet bra. Det ble totalt et lass med skrubber, med største på 730 gram (bælfeit fisk!), noe som er ny pers. Ikke verst. Det ble kun ei lomre, men det var til gjengjeld en feit sak på 825 gram. Største jeg har fått på Østlandet, og største på en del år for min del. I tillegg ble det en fløyfisk, noen småtorsk, et par små sandflyndrer, noen hvitting ei rødspette og tre knurr. Slett ingen dårlig dag i grunn. Tid for noen bilder!

Full konsentrasjon...

Rimelig grei lomre.

Største skrubba. Total skivebom på fokusen...

Fin avslutning på en fin dag




tirsdag 15. september 2009

Fine dager med variert fiske

Skal man fiske med Audun må man planlegge god tid i forveien. Fyren har mer enn noen få jern i ilden, både fiskemessing og musikalsk, og når han i tillegg har vært så teit at han har kjøpt seg hus sier det seg jo selv at det blir smått med tid på gubben. Turen var altså spikra god tid i forveien. Så god, at det faktisk ble litt stress å få ting på plass, sånn i siste liten. Sånn blir det jo som regel... Som regel går det meste i boks også, noe det til slutt gjorde, også denne gangen.

Først på programmet sto karpefiske. Vi ville legge ei natt til et vann det burde være overkommelig å få et par fisk på en enkel overnatting, og selv om det skulle bli ei blankenatt er det alltid trivelig med en karpetur i godt selskap.
Det skulle vise seg at det gode selskapet var det vi fikk. Fisk ble det lite av, skitprat ble det mye av. Tommy kom innom på kveldinga, og ble sittende til temmelig sent, og karpepraten gikk uten særlig store problemer. Natta forløp skuffende stille og rolig, det samme gjorde morgenen og formiddagen etterpå. Vi får rapport om knallfiske i et av vanna vi valgte bort, og pakker sammen godt utpå dagen. Turen går til et annet vann for litt stalking, og selv om trua er så som så gjør vi likevel et lite forsøk.

Klar for litt action. både dupp og friline ble prøvd

"Der! Der var det noe!"

Litt treklatring hører med. Det er en fordel å komme seg opp i høyden!

Og man forer...

Og man speider...

Og man agner...

Ikke heeeelt den størrelsen vi hadde håpet på, men utseendet er det ikkeno å si på. Et smykke!

Turens enestekarpe ble altså en liten håndfull. Så godt som fiskelause pakker vi sakene og vender nesen mot middag og en aften med litt pils og «Catching the impossible» på dvd. Det er så absolutt ikke feil, og som karpefiskere flest er vi godt vant til å blanke, så den fiskeløse turen legger på ingen måte noen demping på stemninga. Humøret var altså fremdeles godt, for dagen etter sto noe ganske annet på programmet.

Audun har en drøss med arter, ja tildels komisk mange, men en art han ikke hadde kunnet notere seg på lista var rødknurren. Vi har de siste åra hatt et relativt fremgangsrikt rødknurrfiske her i området. Vel er det ikke altfor mange av dem, men det har på den rette tiden av året, og på de rette plassene, vist seg å være gode muligheter å få noen på målrettet fiske. Den rette tiden på året er nå, og de rette plassene befinner seg på inne i hodet mitt og Robert sitt, og ikke minst på plotteren til Robert. Når vi i tillegg kan lese denne rapporten fra Henke fra samme dag, blir vi ikke mindre spente på hva morgendagen kan bringe.

En kjapp telefon til svensken på morgenkvisten, med trusler og smisking bekrefter en av plassene vi hadde planer om å prøve. Når vi legger ut fra bensinbrygga i Langesund fredag morgen er det virkelig med en god følelse i kroppen, dette blir en god dag på havet!

Dette var nok en liten transportetappe, for når Råmundsen skal lenger enn 500 meter er det ikke snakk om å sitte der og drikke kaffe... For å si det med sukker på...

Robban sjekker loddet, jeg venter på klarsignal.

Vel fremme bruker vi litt tid på å finne plassen. Det er rimelig dødt på grunt vann, men så fort vi bikker kanten og kommer ut på 15, 16 meter begynner det å skje ting.

Full konsentrasjon

Det ble et godt lass av disse.

Etter et knippe vanlig knurr, noen små rødspetter og sandflyndrer har noe mer sprelsk tatt agnet til Audun. «Dette er noe annet!» kommer det fra artshøvdingen, og Robert og jeg glemmer vårt eget fiske et lite øyeblikk, og følger med på vannet under stangtuppen til Audun. Og ganske riktig. Der nede i vannet ser vi den umiskjennelige rødfargen og de fantastiske brystfinnene med den blå randen komme i mot oss. Audun går i fistel, håven blir hentet frem og like etter er det en hysterisk kar fra Årnes som hopper og jubler i båten. Endelig! Art #110 er sikret, en art han har jaget i årevis.

Dagens vinner. Glidebom med en opphenger og to kroker på slepet, agnet med ferske kokte reker vi fikk av en fisker i havna på vei ut.

Og det fiskes...

Vakkert!

Fornøyd artsjeger!

Og tilbake med seg.

Gleden er stor, lettelsen er større og vi kan senke skuldrene og bruke resten av dagen på å kose oss.

Det blir endel drift til i samme området, og vi får opp noen fjesinger, endel flate og litt annet småtteri. Dagen blir avsluttet med berggyltefiske, hvor Robert mister et monster av ei gylte. Han fisket med 12 - 20 lbs Antares og en liten Penn International-snelle, og hadde ikke sjans i verden til å holde igjen. Fisken går i steinura og er borte. Bittert. Her får også jeg dagens fisk for min del, en paddetorsk på beskjedne 155 gram. Det er alltid gøy å få padda, og siden det er 10, 15 år siden jeg fikk min forrige (og inntil fredag eneste) av sorten er gleden stor, også hos meg.


Stilig fisk!

Noe over seks er vi inne igjen. Slitne, sulte og trøtte, men veldig, veldig fornøyde. Takk for turen gutta, det må aller helst gjentas om ikke veldig lenge!

PS: Man klarer selvsagt ikkehelt å få disse karpene ut av hodet etter en blanketur. Særlig når man har sett endel av dem under stalkingrunden... Derfor dro jeg tilbake søndag kveld, for å se om de heller kunne tenke seg boilies. Det kunne de. 15 minutter etter at riggen traff vannet hylte det til i varsleren, og etter en heftig fight i liljene kunne jeg håve denne skjønnheten.



Jeg måtte piske ut Tor Magnus, for jeg hadde selvsagt ikke med meg vekt som gikk lenger enn til fem kilo... Fisken veide 5660, og er vannrekord. Rimelig godt fornøyd da!