mandag 19. oktober 2009

En dag på dypet med Hoggafjell

Det var meldt godt vær, det var helg og det var endelig tid for en tur på dypet igjen. Jeg har ikke hatt særlig mye flyt på de siste dypvannsturene mine, og hadde vel i og for seg ikke det denne gangen heller...
Turen gikk utover på Hoggafjell, båten til havfiskegruppa i BJFL. Ombord var Henke, Espen og undertegnede. Fjerdemann som skulle ha vært med lå hjemme i bakrus og kom seg ingen vei.Esca ble selvsagt brukt.

Skipper Espen med gipsen. brukkede/knuste bein i handa er ingen hindring for en som virkelig vil ut og fiske!

Vi startet med å teste en ny plass Espen hadde merket seg som interessant, men etter første driftet over sto vi fremdeles uten fisk i båten. Vi prøvde oss på et drift til, men vinden hadde tatt seg opp temmelig mye, så vi droppet det. Å dregge på en usikker plass var ikke så veldig aktuelt, så vi stakk til et litt sikrere kort.Fant retningen og slapp dreggen. Fisket var tregt, men Henke fikk lurt opp et par små brosmer mens jeg persa på svarthå. Pers eller ikke, det var i grunn ikke det helt store... Helt på tampen av turen, det begynte å bli i seneste laget med tanke på at dreggen skulle opp fra 300 meter og vi skulle komme oss trygt i havn i den temmelig trege titonns båten, fikk Espen og jeg dobbelthugg. Etter en liten stund traff to langer dekk. Min veide fem, hans veide ti... Det ble i alle fall fisk på alle, selv om vi vel egentlig hadde håpet på noe bedre enn det vi satt igjen med. Uansett en glitrende tur i godt selskap.
Nysnella fikk endelig første turen sin. Veldig godt fornøyd!

Henke kjører brosme.

Blid svenske med brosmer.

Jeg med min svarthå. Betydelig redusert etter en halv dag i kassa... Fisken altså, ikke jeg...

Espen med langa på drøyt ti. Ser i grunn litt trøtt ut han og...

onsdag 23. september 2009

Flytebrygger i solskinn


I dag ble det endelig en flytebryggetur igjen. Det har blitt rimelig mye ferskvann og karpefisk i det siste, men i dag skulle det salte vann og artsvariasjon stå i fokus.
Jeg satt kursen mot Langangen, og de veldig trivelige flytebryggene som ligger der. Det er nokså dypt under, og det er mulighet for stor lomre.
Kort oppsummert var været suverent og bettet bra. Det ble totalt et lass med skrubber, med største på 730 gram (bælfeit fisk!), noe som er ny pers. Ikke verst. Det ble kun ei lomre, men det var til gjengjeld en feit sak på 825 gram. Største jeg har fått på Østlandet, og største på en del år for min del. I tillegg ble det en fløyfisk, noen småtorsk, et par små sandflyndrer, noen hvitting ei rødspette og tre knurr. Slett ingen dårlig dag i grunn. Tid for noen bilder!

Full konsentrasjon...

Rimelig grei lomre.

Største skrubba. Total skivebom på fokusen...

Fin avslutning på en fin dag




tirsdag 15. september 2009

Fine dager med variert fiske

Skal man fiske med Audun må man planlegge god tid i forveien. Fyren har mer enn noen få jern i ilden, både fiskemessing og musikalsk, og når han i tillegg har vært så teit at han har kjøpt seg hus sier det seg jo selv at det blir smått med tid på gubben. Turen var altså spikra god tid i forveien. Så god, at det faktisk ble litt stress å få ting på plass, sånn i siste liten. Sånn blir det jo som regel... Som regel går det meste i boks også, noe det til slutt gjorde, også denne gangen.

Først på programmet sto karpefiske. Vi ville legge ei natt til et vann det burde være overkommelig å få et par fisk på en enkel overnatting, og selv om det skulle bli ei blankenatt er det alltid trivelig med en karpetur i godt selskap.
Det skulle vise seg at det gode selskapet var det vi fikk. Fisk ble det lite av, skitprat ble det mye av. Tommy kom innom på kveldinga, og ble sittende til temmelig sent, og karpepraten gikk uten særlig store problemer. Natta forløp skuffende stille og rolig, det samme gjorde morgenen og formiddagen etterpå. Vi får rapport om knallfiske i et av vanna vi valgte bort, og pakker sammen godt utpå dagen. Turen går til et annet vann for litt stalking, og selv om trua er så som så gjør vi likevel et lite forsøk.

Klar for litt action. både dupp og friline ble prøvd

"Der! Der var det noe!"

Litt treklatring hører med. Det er en fordel å komme seg opp i høyden!

Og man forer...

Og man speider...

Og man agner...

Ikke heeeelt den størrelsen vi hadde håpet på, men utseendet er det ikkeno å si på. Et smykke!

Turens enestekarpe ble altså en liten håndfull. Så godt som fiskelause pakker vi sakene og vender nesen mot middag og en aften med litt pils og «Catching the impossible» på dvd. Det er så absolutt ikke feil, og som karpefiskere flest er vi godt vant til å blanke, så den fiskeløse turen legger på ingen måte noen demping på stemninga. Humøret var altså fremdeles godt, for dagen etter sto noe ganske annet på programmet.

Audun har en drøss med arter, ja tildels komisk mange, men en art han ikke hadde kunnet notere seg på lista var rødknurren. Vi har de siste åra hatt et relativt fremgangsrikt rødknurrfiske her i området. Vel er det ikke altfor mange av dem, men det har på den rette tiden av året, og på de rette plassene, vist seg å være gode muligheter å få noen på målrettet fiske. Den rette tiden på året er nå, og de rette plassene befinner seg på inne i hodet mitt og Robert sitt, og ikke minst på plotteren til Robert. Når vi i tillegg kan lese denne rapporten fra Henke fra samme dag, blir vi ikke mindre spente på hva morgendagen kan bringe.

En kjapp telefon til svensken på morgenkvisten, med trusler og smisking bekrefter en av plassene vi hadde planer om å prøve. Når vi legger ut fra bensinbrygga i Langesund fredag morgen er det virkelig med en god følelse i kroppen, dette blir en god dag på havet!

Dette var nok en liten transportetappe, for når Råmundsen skal lenger enn 500 meter er det ikke snakk om å sitte der og drikke kaffe... For å si det med sukker på...

Robban sjekker loddet, jeg venter på klarsignal.

Vel fremme bruker vi litt tid på å finne plassen. Det er rimelig dødt på grunt vann, men så fort vi bikker kanten og kommer ut på 15, 16 meter begynner det å skje ting.

Full konsentrasjon

Det ble et godt lass av disse.

Etter et knippe vanlig knurr, noen små rødspetter og sandflyndrer har noe mer sprelsk tatt agnet til Audun. «Dette er noe annet!» kommer det fra artshøvdingen, og Robert og jeg glemmer vårt eget fiske et lite øyeblikk, og følger med på vannet under stangtuppen til Audun. Og ganske riktig. Der nede i vannet ser vi den umiskjennelige rødfargen og de fantastiske brystfinnene med den blå randen komme i mot oss. Audun går i fistel, håven blir hentet frem og like etter er det en hysterisk kar fra Årnes som hopper og jubler i båten. Endelig! Art #110 er sikret, en art han har jaget i årevis.

Dagens vinner. Glidebom med en opphenger og to kroker på slepet, agnet med ferske kokte reker vi fikk av en fisker i havna på vei ut.

Og det fiskes...

Vakkert!

Fornøyd artsjeger!

Og tilbake med seg.

Gleden er stor, lettelsen er større og vi kan senke skuldrene og bruke resten av dagen på å kose oss.

Det blir endel drift til i samme området, og vi får opp noen fjesinger, endel flate og litt annet småtteri. Dagen blir avsluttet med berggyltefiske, hvor Robert mister et monster av ei gylte. Han fisket med 12 - 20 lbs Antares og en liten Penn International-snelle, og hadde ikke sjans i verden til å holde igjen. Fisken går i steinura og er borte. Bittert. Her får også jeg dagens fisk for min del, en paddetorsk på beskjedne 155 gram. Det er alltid gøy å få padda, og siden det er 10, 15 år siden jeg fikk min forrige (og inntil fredag eneste) av sorten er gleden stor, også hos meg.


Stilig fisk!

Noe over seks er vi inne igjen. Slitne, sulte og trøtte, men veldig, veldig fornøyde. Takk for turen gutta, det må aller helst gjentas om ikke veldig lenge!

PS: Man klarer selvsagt ikkehelt å få disse karpene ut av hodet etter en blanketur. Særlig når man har sett endel av dem under stalkingrunden... Derfor dro jeg tilbake søndag kveld, for å se om de heller kunne tenke seg boilies. Det kunne de. 15 minutter etter at riggen traff vannet hylte det til i varsleren, og etter en heftig fight i liljene kunne jeg håve denne skjønnheten.



Jeg måtte piske ut Tor Magnus, for jeg hadde selvsagt ikke med meg vekt som gikk lenger enn til fem kilo... Fisken veide 5660, og er vannrekord. Rimelig godt fornøyd da!

søndag 23. august 2009

Augustnatt ved karpevannet


Igjen planla jeg en artstur østover, og igjen gikk det i vasken på grunn av sykdom i familien. Det begynner å bli en vane, men like fullt irriterende... Som en trøst fikk jeg disp til å ta en enkelt overnatting etter karpa. Det passet jo egentlig fint, for det er karpetid og jeg er karpesjuk. En liten karpetur ville nok være et greit plaster på såret, og med litt flaks og dyktighet skulle det kunne være mulig å lure opp en fisk eller to.
Lørdag formiddag ble brukt på en liten tur i skogen med familien. Ikke den lengste turen, men det var godt å komme seg ut, også for dem som ikke var helt i slag. Vel hjemme ble lørdagsgrøten intatt, og så var det på tide å pakke bilen og komme seg avgårde. En Volvo 240 er ikke den ultimate bil når det gjelder å ha med seg masse greier, men det gikk så fint allikevel. Kvart på fire bar det avgårde.
Ikke mer enn det må være for ei lita natt...

Vel fremme ved vannet var det bare å få agnet i vannet og campen opp. Det tar gjerne litt tid, men etter en drøy time var shelteret oppe, håv og matte klart, poden på beina og swimmen forsynt med boilies i form av krokagn og "free offerings". Det var bare å lene seg tilbake i bedchairen og nyte sensommerkvelden med en gammel klassiker i fanget.
Walton ved vannkanten i augustsola...

Jeg kom på at Per Magnar hadde karpeplaner i helgen, og tok en telefon til ham for å høre hvordan det hadde gått. Det hadde gått skitt, og for å gjøre det hele enda litt kjipere har jeg plutselig et lite run mens jeg snakker med ham i telefonen. Fisken sitter ikke, men det er et forvarsel på hva som skal komme.
Mørket senker seg over karpevannet.

Det mørkner og jeg finner posen. Leser litt til, før jeg slukker lyset og legger meg til å sove. Som regel går det greit, men i natt var det litt vrient. Av en eller annen grunn hadde jeg veldig trua, og var som følger svært gira... Etterhvert så sovner jeg, tipper klokka var rundt tolv, men jeg får ikke sove lenge. På slaget ett hyler det i den venstre varsleren. Snøret flekkes av baitrunneren i et vanvittig tempo, og jeg får et svare styr med å finne briller og hodelykt, komme meg ut av soveposen og få på meg sko. Det hyler fremdeles i det jeg løfter stanga, men i tilslaget er det ingenting... Måpende og skuffet må jeg dra inn riggen uten fisk, før jeg slenger den ut i omtrent samme området som den kom fra.
Tilbake på senga er det om mulig enda vanskeligere å få sove, men etterhvert slukner jeg. Søvnen skulle ikke vare særlig lenge, for litt over fire skriker det i den høyre varsleren og jeg bråvåkner igjen. Litt kjappere ute ved stanga denne gang, og i tilslaget kjenner jeg tyngden av fisk. I omtrent to sekunder... "F**N!!" nærmest roper jeg, og nok en gang må jeg slukøret dra inn uten fisk. Dette var ikke planen. Jeg begynner alvorlig å tvile på riggene mine, men bestemmer meg for å gå dem en sjanse til. Nytt agn, nye forboilies og nok en gang ned i posen.
Denne gangen rekker jeg ikke å sovne en gang, for like før seks skriker det nok en gang i den høyre varsleren. "Denne SKAL sitte" Sier jeg til meg selv i det jeg spretter opp og napper stanga ut av poden. Og det gjør den. Tilslaget sitter solid, og det tar ikke lang tid før jeg innser at det som ruller tungt i andre enden av snøret høyst sannsynlig er ny pers. Etter en intens fight med flere deilige utras og mye rulling og stanging er fisken klar for håven. Oppe på matta kan jeg beundre en nydelig speilkarpe og puste lettet ut i forhold til ubrukelige rigger. Denne sitter der den skal!
5810

Fisken veies til 5810 gram før den sekkes i påvente av bedre fotolys, jeg setter på en ny boilie og plastmais, hekter på en PVA-pose med en fin blanding av knuste og hele boilies og vipper det tilbake på swimmen.
Turens suksessoppskrift.

rundt halv ni smeller det igjen. Totalt ut av det blå, som karperun ofte kommer, skriker det til på den venstre varsleren. Jeg gir tilslag, og samtidig går karpa omtrent klar av vannet omtrent 20 meter utenfor meg. Denne stanga ble fisket rett utenfor et lite liljefelt omtrent 7-8 meter fra land. Karpe på kortdistanse er eksplosivt! Etter en intens, men ikke spesielt lang fight kan fisken håves, veies til 4100 og sekkes sammen med sin artsfrende.
4100

Jeg hadde sett endel rulling et stykke utpå vannet, og bestemmer meg for å flytte på den stanga som ennå ikke har levert fisk. Ny boilie, på med en liten plastmais og en PVA-pose med gratismat, og jeg denger hele greiene midt utpå vannet. Det går en drøy halvtime, så skriker i det i den midterste varsleren. Ikke noe dumt trekk å skifte plass på den riggen altså! Fisken svarer tungt i tilslaget, men føles etter det som en ikke spesielt stor en. Jeg tenkte vel mest at jeg hadde kroket en av vannets mange 2-3kilos. Der tok jeg feil... Da den nærmet seg håven ble den sint og dro ut i et par fine rusninger. Etter litt om og men kunne jeg brette håvnettet rundt den, løfte den opp på land og veien den til 4750 gram. Ny karpe, ny sekk.
4750

Etter dette skjedde det egentlig ikke stort. Jeg tok litt bilder, og begynte så smått å rydde ned "campen". Planen var å få til litt stalking på formiddagen, men min tilstedeværelse i vannkanten hadde åpenbart gjort karpene litt skvetne. Dette er et vann det som regel alltid er mulig å se mange cruisende karper på solvarme dager, men i dag var de fraværende.

Noen stemningsbilder. Det er en helt spesiell form for naturopplevelse å overnatte ved vannkanten på denne måten. Jeg er glad jeg har muligheten til å gjøre det.

Jeg forberedte bildeseansen, løftet opp karpesekkene og fikk tatt de obligatoriske bildene. Jeg har aldri fått se tre karper svømme avgårde samtidig før, og det føltes godt å se disse fantastiske fiskene vende tilbake dit de hører hjemme.

Ganske snart var bilen pakket og jeg svett av å bære utstyr. La oss håpe det ikke blir lenge til neste gang jeg kan sette meg bak rattet med et bredt smil rundt munnen etter en karpetur. La oss håpe det ikke blir lenge til neste karpetur...

onsdag 12. august 2009

Langesund Fiskefestival 2009

Det har vært temmelig dødt her i det siste. Lite fisking, mye fiskefestival og generelt dårlig tid er hovedårsakene. Når jeg sier "lite fisking" er det i og for seg en sannhet med visse modifikasjoner... Fisking har det jo blitt, om enn ikke helt som vanlig, i og med at det dreier seg om fiskekonkurransen under festivalen.
Det ble ikke den helt optimale oppkjøringen til årets konkurranse. Først kræsja en diger båt på Såstein, så fikk jeg plutselig mye å gjøre med forberedelsene til festivalen, så viste det seg at Trosbyfjorden og mye av områdene mellom den og Langesund var sperra av lenser (båten ligger i Sekkekilen, innafor Trosbyfjorden...) så det ville bli et svare spetakkel å få henta båten. Jeg bestemte meg for å droppe fiskinga og heller gjøre en innsats på land. Et par dager før festivalen får jeg en mail fra en kar som lurer på om jeg vil låne båten hans. Fyren var åpenbart sprø, som ville låne bort skjærgårdsjeepen sin til en vilt fremmed kar, men jeg bukkenikkeneiet og sa hjertelig takk og joda det vil jeg gjerne.
Plutselig skulle jeg fiske igjen! Torsdag kveld og fredag formiddag gikk til prøvefiske, og lørdag morgen var Tor Magnus og jeg klare for en helrå fiskekonkurranse hvor vi virkelig skulle slå til for fullt! Vi gjorde ikke helt det, men det gikk temmelig bra allikevel (for min del i alle fall, Tor Magnus var for vettskremt av den kjensgjerning at det bare var ei uke til han skulle gifte seg, så han satt bare og skalv). Jeg lå på 15. plass etter lørdagen, med noen ok fisker innmeldt, blant annet ei brungylte på 290 gram som til slutt ble både størst brungylt og festivalrekord. Kan ikke klage på det.
Søndagen gikk endel tregere, som i fjor slet vi fælt med å få silda, og til slutt måtte vi tøffe videre uten at Tor Magnus hadde fått den. Selv fikk jeg en bitteliten en, og var nokså lite fornøyd med akkurat det. Tradisjonen tro var søndagen en generelt laber dag, men vi fikk da noen poengfisk vi kunne melde inn, og jeg endte til slutt opp på 33. plass. Målet var topp 50, og å slå Charlie og Tom Ole. Jeg klarte begge deler, og fikk i tillegg plakett for største brungylte. Jeg er fornøyd!
Siden du som leser dette selvsagt er en våken og oppegående person har du registrert at det ikke finnes et eneste lite bilde her. Det er fordi jeg ikke tok bilder i helgen. Det var det rett og slett ikke tid til... Anbefaler folket å ta en titt på bloggene til Isola og Henke i blogglista på sida her. Der ligger det endel bilder og mer rapport fra festivalhelgen. Det er på svensk, men det tåler dere nok.

fredag 31. juli 2009

Oljekatastrofe i Langesund. Endel bilder...

I dag våknet jeg opp til den veldig lite hyggelige nyheten om at et lasteskip hadde gått på grunn på Såstein i løpet av natten. Hvor ille det var gikk ikke opp for meg før jeg etter å ha levert barna i barnehagen dro ned til Krogshavn for å ta en titt. Synet som møtte meg og de mange andre som hadde tatt turen var ganske enkelt forjævlig. køl svart klissete tungolje overalt. Over alt. Langt oppe på svaberga, inne i hver eneste lille vik, oppe på broene og på badestiger. I tillegg til at det lå tjukt over vannet ute langs svaberget. Man har tidligere sett bilder av slike utslipp fra steder behagelig langt unna, men det er først når man ser faenskapet på sandstrender og svaberg man har badet på i årevis man innser hvilken forferdelig katastrofe det dreier seg om. Hva dette kommer til å få for innvirkning på festivalen vet vi ikke helt ennå, men jeg må innrømme at det ikke er det som betyr mest for meg akkurat nå... Synet av ærfugl totalt dekket av det svarte svineriet ga meg en solid klump i magen, og tanken på hvordan dette kommer til å påvirke naturen langs kysten fremover orker jeg ikke en gang begynne å tenke.
Det ble endel bilder.
Oljesøl i Krogshavn


vg.nodb.no vg.notv2.nonrk.novg.notv2.nodb.novg.novg.nodb.novg.nodb.nodb.no
db.novg.novg.nodb.novg.nodb.nodb.nodb.nodb.notv2.notv2.notv2.notv2.no

tirsdag 28. juli 2009

Svaberg og sol

I dag ble det en liten kystmeitetur. Alfor lenge siden sist, merket jeg. Det var trivelig, men resultatet var relativt magert. Lite fisk, men ny pers på hvitting, og en pen knurr redda dagen

730 gram

575 gram

søndag 26. juli 2009

Endelig karpe igjen

Selv om fokuset nok burde ligge på det salte for tiden, klarer jeg ikke helt å slippe tanken på karpe og suter og annet snadder i ferskvann. I går åpnet det seg en mulighet for en liten overnatting etter karpa, og i åttetida la jeg i vei med fullpakka bil. Jeg er vel ferdig rigga med shelteret oppe og tre stenger ute omtrent halv ti, og kvelden går med til kaffedrikking og skitsnakk med to blad Brollybros som sitter et lite stykke bortenfor meg.
Det er servert!

litt over tolv finner jeg posen, og den nye senga blir innviet. Den er digg. klokka fire blir jeg vekket av et lite dropback, men ingen fisk på krok. jeg sovner igjen, og våkner til den herlige lyden av hylende nappvarsler litt over fem. Fisken gir fra seg en frisk fight, men må til slutt gi tapt. Vel på plass i håven ringer jeg og vekker Tor Magnus og ber ham komme bort og ta noen bilder. Han stiller opp. Fin fyr, men litt trøtt i trynet.
4030 gram. Ny pers faktisk, patetisk nok...

Og tilbake med seg.

Tilbake i posen sovner jeg fort igjen, og våkner ikke før i åttetida. Etter kort tid skriker det i en varsler, og Svenn har fast fisk. Den gir seg heller ikke med det første, men til slutt, etter litt om og men ligger den trygt i håven til Tor Magnus.



Fisken veies til 4840, og to av tre har levert varene. Tor Magnus blir litt stressa, og får småpanikk. Han setter seg ned og knyter nye rigger for harde livet, og mumler om å kaste de gamle mens han begynner å svette over tanken på å reise hjem uten fisk. Jeg finner ut at klokka er blitt endel, jeg hadde lovet å være hjemme til klokka ti, og det blir temmelig klart for meg at det ikke kommer til å gå. Campen pakkes og ryddes, og når jeg sier "takk for nå" til gutta har det fremdeles ikke vært lyd i varslerne til Tor Magnus...

Vi avslutter med noen karpefiskestemningsbilder.



Mens jeg sitter og skriver dette får jeg følgende melding fra den frustrerte unge karpefisker: "Jaaaaaaaaaaaaaa 5100 og jeg er en fantastisk glad karpefisker :D" Grattis med den Tor Magnus, velfortjent!