Augustnatt ved karpevannet

Igjen planla jeg en artstur østover, og igjen gikk det i vasken på grunn av sykdom i familien. Det begynner å bli en vane, men like fullt irriterende... Som en trøst fikk jeg disp til å ta en enkelt overnatting etter karpa. Det passet jo egentlig fint, for det er karpetid og jeg er karpesjuk. En liten karpetur ville nok være et greit plaster på såret, og med litt flaks og dyktighet skulle det kunne være mulig å lure opp en fisk eller to.
Lørdag formiddag ble brukt på en liten tur i skogen med familien. Ikke den lengste turen, men det var godt å komme seg ut, også for dem som ikke var helt i slag. Vel hjemme ble lørdagsgrøten intatt, og så var det på tide å pakke bilen og komme seg avgårde. En Volvo 240 er ikke den ultimate bil når det gjelder å ha med seg masse greier, men det gikk så fint allikevel. Kvart på fire bar det avgårde.

Ikke mer enn det må være for ei lita natt...

Vel fremme ved vannet var det bare å få agnet i vannet og campen opp. Det tar gjerne litt tid, men etter en drøy time var shelteret oppe, håv og matte klart, poden på beina og swimmen forsynt med boilies i form av krokagn og "free offerings". Det var bare å lene seg tilbake i bedchairen og nyte sensommerkvelden med en gammel klassiker i fanget.

Walton ved vannkanten i augustsola...

Jeg kom på at Per Magnar hadde karpeplaner i helgen, og tok en telefon til ham for å høre hvordan det hadde gått. Det hadde gått skitt, og for å gjøre det hele enda litt kjipere har jeg plutselig et lite run mens jeg snakker med ham i telefonen. Fisken sitter ikke, men det er et forvarsel på hva som skal komme.

Mørket senker seg over karpevannet.

Det mørkner og jeg finner posen. Leser litt til, før jeg slukker lyset og legger meg til å sove. Som regel går det greit, men i natt var det litt vrient. Av en eller annen grunn hadde jeg veldig trua, og var som følger svært gira... Etterhvert så sovner jeg, tipper klokka var rundt tolv, men jeg får ikke sove lenge. På slaget ett hyler det i den venstre varsleren. Snøret flekkes av baitrunneren i et vanvittig tempo, og jeg får et svare styr med å finne briller og hodelykt, komme meg ut av soveposen og få på meg sko. Det hyler fremdeles i det jeg løfter stanga, men i tilslaget er det ingenting... Måpende og skuffet må jeg dra inn riggen uten fisk, før jeg slenger den ut i omtrent samme området som den kom fra.
Tilbake på senga er det om mulig enda vanskeligere å få sove, men etterhvert slukner jeg. Søvnen skulle ikke vare særlig lenge, for litt over fire skriker det i den høyre varsleren og jeg bråvåkner igjen. Litt kjappere ute ved stanga denne gang, og i tilslaget kjenner jeg tyngden av fisk. I omtrent to sekunder... "F**N!!" nærmest roper jeg, og nok en gang må jeg slukøret dra inn uten fisk. Dette var ikke planen. Jeg begynner alvorlig å tvile på riggene mine, men bestemmer meg for å gå dem en sjanse til. Nytt agn, nye forboilies og nok en gang ned i posen.
Denne gangen rekker jeg ikke å sovne en gang, for like før seks skriker det nok en gang i den høyre varsleren. "Denne SKAL sitte" Sier jeg til meg selv i det jeg spretter opp og napper stanga ut av poden. Og det gjør den. Tilslaget sitter solid, og det tar ikke lang tid før jeg innser at det som ruller tungt i andre enden av snøret høyst sannsynlig er ny pers. Etter en intens fight med flere deilige utras og mye rulling og stanging er fisken klar for håven. Oppe på matta kan jeg beundre en nydelig speilkarpe og puste lettet ut i forhold til ubrukelige rigger. Denne sitter der den skal!

5810

Fisken veies til 5810 gram før den sekkes i påvente av bedre fotolys, jeg setter på en ny boilie og plastmais, hekter på en PVA-pose med en fin blanding av knuste og hele boilies og vipper det tilbake på swimmen.

Turens suksessoppskrift.

rundt halv ni smeller det igjen. Totalt ut av det blå, som karperun ofte kommer, skriker det til på den venstre varsleren. Jeg gir tilslag, og samtidig går karpa omtrent klar av vannet omtrent 20 meter utenfor meg. Denne stanga ble fisket rett utenfor et lite liljefelt omtrent 7-8 meter fra land. Karpe på kortdistanse er eksplosivt! Etter en intens, men ikke spesielt lang fight kan fisken håves, veies til 4100 og sekkes sammen med sin artsfrende.

4100

Jeg hadde sett endel rulling et stykke utpå vannet, og bestemmer meg for å flytte på den stanga som ennå ikke har levert fisk. Ny boilie, på med en liten plastmais og en PVA-pose med gratismat, og jeg denger hele greiene midt utpå vannet. Det går en drøy halvtime, så skriker i det i den midterste varsleren. Ikke noe dumt trekk å skifte plass på den riggen altså! Fisken svarer tungt i tilslaget, men føles etter det som en ikke spesielt stor en. Jeg tenkte vel mest at jeg hadde kroket en av vannets mange 2-3kilos. Der tok jeg feil... Da den nærmet seg håven ble den sint og dro ut i et par fine rusninger. Etter litt om og men kunne jeg brette håvnettet rundt den, løfte den opp på land og veien den til 4750 gram. Ny karpe, ny sekk.

4750

Etter dette skjedde det egentlig ikke stort. Jeg tok litt bilder, og begynte så smått å rydde ned "campen". Planen var å få til litt stalking på formiddagen, men min tilstedeværelse i vannkanten hadde åpenbart gjort karpene litt skvetne. Dette er et vann det som regel alltid er mulig å se mange cruisende karper på solvarme dager, men i dag var de fraværende.

Noen stemningsbilder. Det er en helt spesiell form for naturopplevelse å overnatte ved vannkanten på denne måten. Jeg er glad jeg har muligheten til å gjøre det.

Jeg forberedte bildeseansen, løftet opp karpesekkene og fikk tatt de obligatoriske bildene. Jeg har aldri fått se tre karper svømme avgårde samtidig før, og det føltes godt å se disse fantastiske fiskene vende tilbake dit de hører hjemme.

Ganske snart var bilen pakket og jeg svett av å bære utstyr. La oss håpe det ikke blir lenge til neste gang jeg kan sette meg bak rattet med et bredt smil rundt munnen etter en karpetur. La oss håpe det ikke blir lenge til neste karpetur...