Karpe og litt til

Hadde ikke de store forhåpninger til allverdens fiske denne helgen, men heldigvis åpnet det seg en mulighet allikevel. I vill fart pakket jeg sammen alt (trodde jeg) utstyret og dro avgårde. To ganger måtte jeg snu for å hente greier jeg hadde glemt. Rigginga gikk i rekordfart og med shelter oppe, bedchair i passe laid back posisjon og tre stenger fiskende kunne jeg jekke kveldens første øl. Skjedde ikkeno på kvelden, og kun et par småpip om natta, men klokken fem neste morgen ble jeg røsket ut av halvsøvne av et realt hylerun. Etter en temmelig frisk fight ( i alle fall sett i forhold til fiskens størrelse) kunne jeg sekke en søt liten common på 3,3. Litt før klokken åtte kunne jeg gjøre det samme med en temmelig feit sak på 5,2. Et par timer senere mistet jeg en fisk som kjentes ok ut, 1140 var jeg hjemme igjen.

På plass i håven

Utsikten fra shelteret. Blir ikke stort bedre!

Sommer ass... fantastisk!

Vel hjemme var det bare å tømme bilen i en drøy fart, hive inn litt bagasje og sette avgårde til hytta. Det var stort sett bare digg++ Litt fisking ble det, blant annet en temmelig pen knurr og ei søt lita gapeflyndre. Nå er jeg hjemme igjen og litt over middels utkjørt...

Audun synes fisk er spennende! Far er fornøyd...

Årets første karpeforsøk. Og mer sørv.

Lørdagen var det fiske, fiske, fiske som gjaldt. Opp grytidlig og avgårde til karpevannet. Audun, som hadde kjørt fra Årnes i femtida dukker etterhvert opp, og i godt selskap går de fiskeløse timene ganske fort. Fikk i det minste luftet boltriggene litt, og børstet vekk litt av laget med rust som har lagt seg på karpefiskeevnene i løpet av vinteren. Deilig var det i alle fall å sitte i sola ved vannkanten og titte på stengene. Etter en kjapp tur hjemom for å spise litt, var det avgårde til en ny plass etter sørven. Det blåste kattunger, så vi dro for å få oss litt mat, før vi vendte tilbake til vannet. Vinden sto fremdeles hardt på, og plutselig begynte det å hagle... Trua var nokså laber igrunn... Utover på kvelden, etter noen temmelig døde timer, dukker Thomas opp på sin nye moped (som forøvrig var temmelig tøff). Han setter seg ned, begynner å fiske og ganske snart drar opp et par sørv på rundt halvkiloen. Vi vurderer å kaste ham i vannet, men må bare innse at vi er gamle og utbrente. Heldigvis Får jeg etterhvert en liten sak på 3-4 hekto, og trua stiger litt igjen. Etterhvert får jeg en litt bedre fisk på 780 gram, og en stund etterpå hugger det endelig en som er temmelig bra. Etter en fin liten fight kan vi håve en flott sørv, som umiddelbart får Audun til å utbryte "Her har du kilosfisken din, Åsmund!" Desverre manglet det nok en gang 90 gram på kiloen på den, jeg tangerte med andre ord persen på 910 gram. En flott fisk, men litt bittert, da den virkelig så en god del større ut ved første øyekast. Litt etter får Audun også en pen sørv på 850 gram. Vi opplevde et temmelig segt fiske, lite fisk, og uvanlig forsiktige napp til sørv å være. I tillegg var de tildels håpløst vanskelige å kroke, og rundt halv ett bestemte vi oss for å gi oss. Da fikk vi også et svar på de sege forholda. Håven hadde frosset fast i gresset og avkrokningsmatta var full av is... Joda, vi kjente jo at det var litt kaldt, men minusgrader da?! Jaggu ikke rart sørven var treg...

I naturskjønne omgivelser

Vakker fisk

780 gram

Og tilbake med seg...

"Dæven, den ser svær ut!"

910 gram

850 gram

Takk for moroa!

Mere sørv!

I går kveld ble det en tur etter sørven igjen. På sparket og i all hast fikk jeg innvilget tillatelse til å stikke avgårde. Siden utstyret for tiden ligger klart i bilen var det bare å komme seg avgårde fort som juling. Innom Esso etter mais og ganske snart var jeg på plass. Roger og Martin lurte nok litt da de så han om absolutt ikke hadde tid til å fiske sørv i helgen svinge inn på parkeringa. De hadde vært der en liten stund, og klart å få opp et par abborer.
Jeg ville teste en (for meg) ny swim, og kommer meg ganske kjapt på plass og får foret opp med et par deilige baller grunnfor og mais. Roger kommer tuslende bort med en ørret på slep, den blir håvet og veid til omkring 900 gram. Jeg slenger ut duppen og setter meg til rette i godstolen. Tenker med meg selv at det uansett ikke kommer til å skje noe før det blir mørkt da jeg ser duppen forsvinne under. Tilslaget sitter og etter en artig liten fight kan jeg titte ned på kveldens første sørv. Det skulle ikke bli den siste. Da jeg pakket sammen senere på kvelden kunne jeg oppsummere totalt åtte fisk og en ny pers. Faktisk perset jeg to ganger i løpet av kvelden, først med en fisk på 700 gram, litt senere med en på småpene 910 gram. Det nærmer seg kiloen nå!
Martin, som har slitt "litt" med denne sørven de siste turene fikk det endelig til å løsne skikkelig, og dro til med en flott sørv på 981 gram! I tillegg kom Stian innom og fikk etterhvert dreisen på det. Han kunne notere seg ny pers på 840 gram. Slett ingen dårlig tur for noen, potensialet for enda større fisk er til stede, så dette blir neppe siste turen i år!

700 gram

910 gram

840 gram

Sørv

I går ble det tid til en liten kveldstur etter sørven. Har hatt som mål å bikke kiloen på arten de siste sesongene, men turene har stort sett blit svært resultatløse. I går løsna det i alle fall litt, og selv om det fremdeles er et stykke igjen til målet er nådd var det sabla gøy å endelig se en sørv over agnstørrelse.
Martin var allerede på plass da jeg kom. Han kunne melde om endel vaking, og ny sjøørretpers. Han drar opp en liten abbor mens jeg rigger matchstanga og virker sånn passe fornøyd. Jeg forer opp en swim, slenger ut duppen og setter meg til rette. Det er utrolig digg å endelig kunne kikke på toppen av en waggler i igjen, og det er enda mer digg å se den forsvinne. Det ble totalt tre sørv, med en toppfisk på 650 gram. Ikke noe beist, men det er en brukbar start, og det blir forhåpentligvis ikke lenge til jeg er tilbake på plassen.

Skrubbejakt

I Det siste har jakten på kilosskrubba stått i fokus, uten at jakten nødvendigvis har resultert i noe særlig å printe ut i stort format og tapetsere veggen med. Har stort sett fokusert på noen få plasser jeg vet det har blitt tatt stor skrubbe tidligere, alle med relativt kort avstand mellom seg. Mest fokus har blitt lagt på en plass Roger tipset meg om, hvor de har fått plenty med fin skrubbe som bifangst under sjøørretfiske. Det er spesielt metoden som brukes her som har appelert til meg, for i motsetning til det vanlige bunnemeitet har denne plassen levert best ved duppfiske.
Det hele er ganske enkelt. En hvilkensomhelst langtkastende dupp, gjerne fortynget, over et dropp ned til agnet på 2 - 2,5 meter. Tanken (og slik fungerer det sannelig i praksis også) er at duppen skal dras avgårde med strømmen, og slepe markklysa etter seg langs bunn. Dette leverer fisk! Desverre har det ennå ikke levert de store, men etter at jeg fikk taket på metoden har det blitt et godt knippe skrubber på mellom 500 og 700 gram. Samt noen sjøørreter som plagsom bifangst ;)
Siden det er greit å kunne være litt mobil, og derfor aller helst ikke ha de store utstyrsmengdene å dra på, har jeg droppet kameraet på disse turene. Mobilen har fått gjøre nytta, og det har fungert ganske greit.

Havfiskesesongen så smått i gang

Hadde årets første havfisketur med Jera II i dag. Det er ennå tidlig for gytelangene her nede er nok den mest nærliggende konklusjonen å trekke etter den turen :)
Litt fisk ble det da. Ti langer, to brosmer, en pigghå og litt agnrask.
Fisket var generelt temmelig tregt. Det gikk langt mellom hver fisk, og vi måtte virkelig jobbe for dem vi fikk. Størrelsen var det heller ikke noe å slenge seg i veggen over, Roger dro til med den største, ei lange på 13,6 kilo. Ny pers og hans første over ti kilo. Han var nøgd. Ellers tror jeg egentlig at alle persa på minst en art og at alle fikk ganske vondt i ryggen og arma til slutt :)

Noen bilder

Ny art på fjordisen

Planen var å stikke på Rognsfjorden for å se om det gikk an å komme på talfeot med de litt større torskene fra isen der. Bjørns 7,5 kilos fra tidligere i uka fikk det til å sitre litt i fiskenervene, men det skulle jo selvsagt skjære seg med Rognsfjordisen. Masse tung snø, relativt lang vei å gå og en liten usikkerhet når det gjalt isen holdt meg borte fra kysten og fikk meg til å stikke innover mot Langangen istedet. Her var det også tonnevis med snø, samt et solid lag med sørpete overvann, og når fisket i tillegg var totalt røv sier det seg selv at det ikke var et blivende sted. Etter et par timer der fikk jeg nok og pakket sammen skrotet mitt for så å vende nesen mot Eidangerfjorden. Her var det litt mer snø, men minimalt med overvann, og fisket var bare sånn passe røv. Det ble ei sandflyndre, en liten torsk, fire, fem hvittinger, ei kolje og til slutt, etter at jeg hadde sittet og vurdert hjemturen ganske seriøst en stund, en småflekket rødhai! Nordavind, overvann, kulde og drittfiske var glemt! Endelig satt arten jeg har hatt utallige resultatløse turer etter! Stor glede og jubel på isen. Polakkene skjønte ikke bæret.Ikke det største beistet, 715 gram, men kilde til stor tilfredshet.

Beskjeden oppsummering av 2009

2009 var et medium vellykket år fiskemessig. Det ble endel nye perser, men ikke mange virkelig solide. Det ble en ny art, alt annet enn solid. Det ble brukbart mange turer, selv om det egentlig aldri blir nok. Det ble ganske mye kaffe, temmelig mye skitprat, en god del godprat og et knippe virkelig fine stunder ved vannkanten. Jeg oppsummerer kjapt i bilder med ørlitegrann tekst til.

I fjor som i år begynte fisket på isen. Her fra Fossingfjorden en fantastisk vinterdag.


Fjorden har dugelig med diger makrell, og selv om den var ny pers var det bittert å mangle ti gram på kiloen på denne. Like fullt, en fin makrell, festlig fight og supert med ferskt agn midtvinters!

Sandebukta ble avlagt et lite besøk, det ga meg denne fine (i sørnorsk målestokk) gapeflyndra.
Robert fikk ei sypike.

En noe tynn (kroket i gjellene), men like fullt pen, sjøørret ga meg en overraskelse under flytebryggefiske etter flyndrer. Fisken måtte kakkes, den ble spist påfølgende dag og smakte aldeles fortreffelig.

Våren snek seg innpå, og med det følger båtpuss og klargjøring av hytta.
Båtpuss ble det lite av, men en vakker fløyfisk på tett oppunder norgesrekorden var et helt greit alternativ.

Karpene begynte også å vise seg. Det er lite som er så frustrerende som cruisende vårkarper.
Denne lot seg derimot lure av en solid klase mark. Ikke store fisken, men jeg hadde i alle fall startet på årets karpefiske. Det skulle komme mer.

Turen gikk så over fjellet til Bergenstraktene. Planen var å treffe gamle venner, og fiske masse.
Begge deler gikk rimelig fint, og jeg åpnet temmelig kjapt med å perse på glassvar.

Turens høydepunkt var helt soleklart denne finfine steinbiten jeg tok sammen med Jan og Erling i Sogn.

Karussen ble absolutt en favoritt i sommer.
Spennende og til dels krevende fiske i idylliske omgivelser gjorde turene etter denne lille karpefisken til noen av sommerens høydepunkt.
Fisken på bildet er årets toppfisk, og ble fanget en magisk høysommerkveld da karussen virkelig var i støtet.

Det ble altfor få suterturer i fjor, men noen kvelder hadde jeg heldigvis vett til å sette av til denne fantastiske fisken. En av dem, på mange måter den mest minneverdige, resulterte i en fantastisk fight og ny pers.

Min datter fikk sin debut som teltovernatter pinsehelgen, selvsagt med innlagt fisking.
Far er ikke dummere enn at turen går til et vann hvor alle er 100% sikre på å få fisk :)
Små sørv og suter er ideelle fisker for barn å fiske etter. Svært vakre og lette å få. Gode minner.

Samme helgen beæret Stein meg med et besøk, og vi siktet oss inn på karpestalking og duppmeite etter suter.
Karpeturen ga meg denne lille skjønnheten.

Med sommeren kommer også hytteliv. Selv om sommervarmen kom og gikk i pinsehelgen ble det likevel noen båtturer til Hytta ved Valle.

Det går temmelig mye i fisking der. Både krabber og småfisk får gå rundt i sinkbalja en stund, så barna kan få tilfredstilt nysgerrigheten sin.

Her er det to små skrubber som får friheten tilbake inne på stranda. Bukta har dugelig med flyndre, berggylte og fløyfisk, i tillegg til en hel drøss andre arter.

Årets første overnatting med fullrigget rod pod ga denne vakre saken.

Her peaker fjorårets karpefiske. En hektisk sensommernatt ga meg minimalt med søvn, seks deilige run og tre finfine karper i sekken. Sommernatt ved tjernet er uslåelig i alle sin ro og idyll.

Å kjøre karpe på relativt lett utstyr er, som man kan se av uttrykket mitt, ganske enkelt sabla gøy!

Selv små karper er suverent flotte fisk, og å ta disse i overflata er bare helt rått. Her fra en tur sammen med OP i august.

Denne pluggen avrundet fjorårets karpefiske. En overraskende fangst, som kom på en kjapp kveldstur foretatt primært for å stagge fiskesjuken

Det ble endel flytebryggeturer i høst. fiske perfekt for oss late. Her fra en finfin tur i nydelig høstvær hvor flyndrene beit som bare det.

Ut over dette ble det lite å egentlig slenge seg i veggen over (uten at det vist her nødvendigvis har veggslengerpotensiale), selv om det har blitt mange flere fisk og turer enn det som er vist her. Årets skuffelse er nok havfisket. Jeg fikk absolutt ikke til så mange turer jeg hadde håpet, og de turene det ble leverte rett og slett ikke rare greiene. Håper på å få gjort noe med det i år... En hel del nye perser ble det, og til slutt ganske mange forskjellige arter også. Skal jeg nevne noen jeg er fornøyd med må vel brungylta på 290, svarthåen på 710 og rødknurren på 455 trekkes frem.
Det året har manglet i toppfisker har det tatt igjen i gode opplevelser og fine minner. Turen over fjellet, stalkingturer etter karpe og suter, overnattinger og duppøkter har alle gitt fantastiske naturopplevelser og gode minner å varme seg på når gradestokken viser flerfoldige blå og det knitrer i peisen. Langesund fiskefestival må også trekkes frem, for selv om den ble noe amputert av det ubrukelige skipet som lå og sølte til kysten vår, ble det et flott arrangement og for min egen del en ganske grei plassering. Å treffe nye og gamle kjente er selvsagt også alltid svært trivelig. Jan, Erling og Dan hjalp til med å gjøre vestlandsturen finfin, her hjemme har Tor Magnus, Robert (og resten av gutta i foreninga), Henke, Thomas, Roger og Martin (og mange flere) vært trivelig turselskap. Alt i alt, året 2009 får godkjent :)