Ny art på fjordisen

Planen var å stikke på Rognsfjorden for å se om det gikk an å komme på talfeot med de litt større torskene fra isen der. Bjørns 7,5 kilos fra tidligere i uka fikk det til å sitre litt i fiskenervene, men det skulle jo selvsagt skjære seg med Rognsfjordisen. Masse tung snø, relativt lang vei å gå og en liten usikkerhet når det gjalt isen holdt meg borte fra kysten og fikk meg til å stikke innover mot Langangen istedet. Her var det også tonnevis med snø, samt et solid lag med sørpete overvann, og når fisket i tillegg var totalt røv sier det seg selv at det ikke var et blivende sted. Etter et par timer der fikk jeg nok og pakket sammen skrotet mitt for så å vende nesen mot Eidangerfjorden. Her var det litt mer snø, men minimalt med overvann, og fisket var bare sånn passe røv. Det ble ei sandflyndre, en liten torsk, fire, fem hvittinger, ei kolje og til slutt, etter at jeg hadde sittet og vurdert hjemturen ganske seriøst en stund, en småflekket rødhai! Nordavind, overvann, kulde og drittfiske var glemt! Endelig satt arten jeg har hatt utallige resultatløse turer etter! Stor glede og jubel på isen. Polakkene skjønte ikke bæret.Ikke det største beistet, 715 gram, men kilde til stor tilfredshet.