Mer abbor! Abbor er livet!

Denne uka er Guro på kurs i Oslo, og jeg er alene med ungene. Dette er sjelden noen oppskrift for mye fisketid, så denslags planer ble lagt godt opp på hylla. Planene kom ned fra hylla da min mor ringte og ville ha de små på besøk over natta. Utstyret lå i bilen, så da ungene var vel levert hos sine besteforeldre satt jeg nesen mot abboren. Kjetil har vært så teit at han har kjøpt seg et hus med behov for oppussing, så han kom litt senere, men jeg er jo ikke dårligere enn at jeg kan fiske alene. Fisket alene før jeg!

Fisket var til å begynne med småtregt... I alle fall var fisken uvanlig forsiktig, og jeg hadde flere hugg på jiggen som ikke satt, i tillegg til at jeg mistet et par fisker som kjentes bra. Etter omtrent ti hugg som ikke satt skikkelig, og etter to avbitte jigghaler, bestemte jeg meg for å ta drastiske grep. Jeg knøt opp en liten tafs med en treblekrok, og monterte dette på jiggen for å øke sjansene for at neste forsiktige stripetass som tygde på jigghalen skulle få smake stål. Det funka, for å si det enkelt. på andre kastet sitter en pen abbor på 810 gram, og resten av kvelden var det svært få hugg som ikke satt. Fisken på 810 blir etterhvert fulgt opp av et par små på rundt 500 gram, og til slutt en fin en på 875 gram som ga en flott fight inne blant liljebladene.

Jigghærverk!

Digg å få uttelling på små justeringer!

De fleste satt på ekstrakroken...

Etterhvert dukker Kjetil opp, og kjapt har jeg plukekt ham opp på brygga. Vi setter kursen mot godplassen som har for vane å levere nåde stor og mye fisk, og dregger opp litt utenfor sivkanten. Dreggen var nødvendig i dag, for vinden var i overkant sterk for å ligge og drive. Den ga oss også noen utfordringer kastemessig, men stort sett fungerte ting bra. Kjetil hadde med seg ei pakke kjeks, og vi bestemte oss for at den ikke kunne åpnes før vi hadde fått fisk. Vi hadde veldig lyst på kjeks, så hvert kast ble nå enda mer spennende. Jeg lobber jiggen inn mot sivet, og den lander omtrent to centimeter fra sivkanten. "Det er et kjeksekast! Sann mine ord!", rekker jeg såvidt å si før det rykker til i stangtuppen. En ilter abbor har sugd i seg jiggen, og det tar ikke lang tid før gleden over muligheten for kjeks blir byttet ut med vissheten om at dette er en ganske stor fisk. Etter en frisk fight kan vi håve årsbeste på abbor for min del. En nydelig sak på 1245 gram blir veid, fotografert og satt tilbake i vannet. Vi kan åpne kjekspakka, og jeg spanderer på meg en god kopp kaffe mens jeg lener meg tilbake og i fulle drag nyter den deilige septemberkvelden. Livet er slett ikke verst med kaffe og kjeks i en liten båt på et lite vann i skogen...

Lang...

Godfisken det!

Gudd bai.

Det er så ufattelig spennende å fiske i dette vannet, for både abbor og ørret kan nå drømmevekter, og det er veldig ofte svært mye aktivitet. Det følsomme (og relativt lite utstyrskrevende) jiggfisket gir også en ekstra dimensjon, og bidrar til å øke trivselen i båten betraktelig. Dette fisket har virkelig blitt en stor favoritt i år, og turer som dette skal gjentas. Mange, mange ganger fremover...