Årets siste karpetur

Karpefiske har det jaggu ikke blitt rare greiene av i år... Ei ukes fisking i nord la greit beslag på goodwillen hos fruen, og med påfølgende ferietur og deretter fiskefestival har det rett og slett blitt lite tid. Sånn så det ut fremover også, da jeg på mandag satt og kikket på kalenderen. Alle helger til uti oktober var smekkfulle av aktiviteter for liten og for stor, og ingen av dem hadde særlig mye å gjøre med bivvy, bedchair, boilie og nappvarsler... Et lite lyspunkt kunne jeg se, og etter kjappe forhandlingsrunder på hjemmebane var alt klart for årets siste overnatting etter verdens beste fisk. På onsdagen fikk jeg klemt inn en liten foringsrunde før barnehagehenting, og i går kveld ble den trofaste 240en stappet full og jeg la i vei mot de dype skoger og karpene der.

Det fores med boilies, pellets og herlige Frolic.

Vel fremme gikk det ikke lang tid før bivvy var oppe, senga oppslått, agnet i vannet og ølen åpna. Tor Magnus tok turen innom for litt kveldsfiske og skitprat (noe som var fint, i og med at jeg hadde klart å glemme kameraet...) og kvelden ble etterhvert ganske så bra. Jeg hadde som sagt foret på forhånd, og prøvde så godt jeg kunne å treffe disse forplassene med krokagn og rig. Første forsøk gikk i toppen av et tre tvers over bukta, andre traff ganske bra. Jeg hadde fått ut to stenger, og drev og rigget den tredje da kveldens første alarm skulle få gi lyd fra seg. Stanga jeg hadde plassert i varsleren omtrent femten minutter før hadde plutselig karpe i andre enden, og varsleren hylte greit mens snøret ble flekket av spolen. Opp fra holderen, tilslag og tungt svar i andre enden. Desverre går den løs etter å ha vist oss at den var brukbart stor. Bittert, men så definitivt med på å øke trua på resten av turen.
Vi er dypt inne i en samtale om vannets største karpe (En lineær speil som heter Linnea, tatt tidligere i sommer og veid inn til pene 8,5 kilo) Da Det plutselig skriker til på en av mine stenger. Fisken sitter, og er åpenbart sprek og vill, men er tydelig ingen kjempe. Etter en flott fight kan vi håve en pen liten skjellkarpe på 4030 gram. To kontakter med fisk, og det på et tidspunkt jeg egentlig ikke hadde sett for meg at jeg kom til å ha noe action.

Vakker fisk på 4030 gram

Tor Magnus må etterhvert komme seg hjemover, han pakker sammen de dårlige ananasboiliene sine og reiser avgårde. Jeg finner soveposen, og får etterhvert også sove. Blir vekt av noen linere en gang i blant, og sliter åpenbart litt med å få sove igjen etter det, men totalt sett blir det helt greit med søvn. Helt til klokka blir 0515... Den samme stanga og samme pop-upen som kvelden før leverte firekilosfisken er nå i full gang igjen, og før jeg har funnet briller og støvler er fisken greit over på andre siden av vannet. Tilslaget sitter, og jeg kjenner at det her er endel mer tyngde. 1.75lb-stanga bøyer seg i en vakker bue, og fighten blir meget bra. Til slutt bretter jeg håvnettet rundt en ålreit speil, og vel oppe på matta ser jeg at dette lett er over fem kilo, kanskje til og med pers. Ganske snart lyser displayet på vekta mot meg, og jeg kan koste på meg en liten happydance! 6120 er ny pers og min første karpe over seks kilo! En artig detalj er at denne fisken faktisk er den samme fisken jeg fikk 23. august i fjor. Som frem til i dag morges var persen min. Samme fisk, ny pers altså!
Fisken går i sekken i påvente av bedre fotolys, og jeg prøver å legge meg igjen. Det går selvsagt ikke, så jeg flytter bedchairen utenfor bivvyen og blir sittende med kaffekoppen og se sola kaste mer og mer lys over vannet. Erfaringsmessig er dette den aller beste tiden for karpene, fra omtrent 0500 og utover, og jeg har så definitivt trua på mer action. Og action får jeg. Samme stanga og samme swimmen leverer nok en fisk, denne gang en liten en på 2970. Den blir sekket ved siden av den forrige, og jeg tar meg et par striper Walters mandler for å feire.

6120 og 2970

Resten av turen går stort sett med til å sløve i solen. Jeg mister en fisk til pga et halvt lite tre som hadde lagt seg over snøret mitt, men tar det ikke veldig tungt. Turen er bra, fisket er bra og kaffen er nykokt og varm. Kan man egentlig ha det særlig mye bedre? Jeg tviler.

I vann uten snags, og på kort hold er det ikke noe i veien for å bruke litt lettere utstyr enn vanlig på karpene. Den til høyre leverte fisken.

Home away from home...