Suter i godvannet igjen

Det begynte tregt i Stokkevannet i år. de første turene ga ingenting annet enn fine og rolige kvelder ved vannkanten, og selv om det ikke på noen måte er feil var det liksom noe annet jeg egentlig kom for. Jeg så noe fisk, men de var trege og generelt lite interessert i mat. Vannet er gjerne litt tregt, men det var like fullt frustrerende å ikke få noen uttelling der jeg aller mest ville ha uttelling. Suteren er høyt oppe på lista over favorittfisk, og i forhold til størrelsen fighter den som svært få andre fisk. Jeg fikk den ikke... Så jeg ga opp. Det vil si... Jeg utsatte ytterligere forsøk til det hadde blitt varmere, både i vannet og i lufta.

Der lå den, og den nekta å forsvinne...

Det ble det egentlig ikke i veldig stor grad, og gårsdagen var i alle fall ikke noen kveld som utmerket som en ypperlig suterkveld. Men ut bar det. Edvard ville gjerne teste suterfiske, jeg hadde sagt meg villig til å guide ham og i går kveld var stort sett eneste kvelden det klaffa. Jeg hadde ikke trua. kjølig, litt vind og tegn til at det skulle begynne å regne ga ingen grunn til å ha det, noe jeg også fortalte Edvard da jeg plukket ham opp ved Bamble kirke.
Vi ble kjapt enige om at vi uansett ikke ville få noe hvis vi ble sittende hjemme, så vi kjørte på. Turen ble stort sett som forventet. Desverre. Vi så noe fisk inne på foret, men ingen som var veldig interessert i å spise så lenge vi kikkfisket på dem. Etter en stund gikk begge over til vanlig duppmeite, og da det for alvor begynte å mørkne kunne jeg se duppen min forsvinne litt under og begynne å vandre bortover. Jeg setter tilslaget, og fisken svarer tungt i andre enden! "Der sittern!" sier jeg til Edvard, og han kan storøyd få se hvordan en real godsuter gjør som den vil med krok i munn. Edvard er kjapp og gjør ting klar for avkroking, og etter en herlig fight kan jeg håve en finfin hunnsuter, som etterhvert blir veid til 2510 gram, fotografert og gjenutsatt.

2510 gram

Vi tvinger på så lenge vi kan for at Edvard skal få sin fisk, men desverre resulterer det ikke i annet enn et bomtilslag som sendte karen av stolen og rett i bakken. Har hatt noen lignende selv tidligere... Det skal jo ikke være for lett, og det er greit å ha noen turer før man får den første, siden det virkelig gjør det ekstra stas når den først sitter! Vi prøver igjen Edvard, snart skal du se du får sitte der med en herlig stor Stokkevannsuter i henda selv! Takk for en fin tur, fangst eller ikke!