Med sommeren kommer suteren

De siste åra har suterfiske for meg vært synonymt med Stokkevannet. I år skulle jeg prøve noe nytt. Et vann som har ligget og gnagd i bakhodet en god stund skulle endelig prøves, og etter ryktene derfra å dømme skulle det her være mulig å krype enda noe nærmere den, for meg, magiske trekilosgrensa. Roger, som også var gira på å prøve noe nytt, slang seg med, og sammen dro vi avgårde. Vel på plass kunne vi slå oss selv i hodet for ikke å ha prøvd plassen tidligere. Den skrek suter, og idyllen ved vannkanten var som så ofte før til å ta og føle på. Temperaturen var fin, været var bra, vannet lå stille og vi rigget sakene. Siden plassen var ny fisket vi både method feeder og dupp, og begge deler skulle vise seg å være en god ide.

Da var man i gang, kaffekoppen kan fylles og man kan lene seg tilbake i godstolen...

Hair-rigga mark har jeg aldri prøvd før, siden sørven i Stokkevannet eter alt som rører på seg. Jeg var litt skeptisk, men det skulle vise seg å være en god ide.
Disse små krabatene her var overalt. Vi antok at en fluefisker ville satt mer pris på dem enn vi gjorde :)

Som vanlig er med suter var det nokså rolig til å begynne med, men etterhvert begynte vi å se de fantastiske suterrullingene ute på vannet, og trua steg et par hakk. Det kommer et par pip fra varsleren i blant, og jeg har et realt drop back uten at fisken sitter, helt til det plutselig hyler avgårde på den hair-rigga marken min. Fighten er, som så veldig ofte når det gjelder suter, veldig, veldig digg! Vel inne kan vi håve en god og rund liten sak som blir veid inn til 2250 gram. Ikke helt den størrelsen vi er ute etter, men så lenge de er over to kilo går det greit :P

Endelig holde en godsuter igjen. Humøret er bra!

Etter dette ble det stille. Jeg har et drop back på marken igjen, men det blir ikke mer utav det. Praten går, kaffe og boller blir fortært og vi har det generelt temmelig bra. Man kommer sjelden nærmere naturen enn når man sitter stille ved vannkanten i timesvis, og det gir en helt særegen ro i sjelen å bare sitte der og titte på vannet og duppen og ingenting.
Etterhvert nærmer kveldens slutt seg. småbarnsfedre som skal på jobb kan ikke koste på seg lange netter midt i uka, så vi begynner så smått å pakke. Plutselig legger jeg merke til at duppen min er ute på vandring. Jeg gir godt tilslag, og utraset fisken svarer med er noe av det råeste jeg har kjent fra en suter noensinne! Den drar lett avgårde på relativt stram brems, og det er fint lite jeg kan gjøre for å stoppe den. Etterhvert får jeg heldigvis styrt fisken unna boltrigsnørene og kan begynne å lure den inn mot meg. Fisken ahr fremdeles noen gode utras igjen i seg, og snagger tilslutt i noen greiner fem meter fra land. Heldigvis går den til slutt ut igjen, og etterhvert kan jeg lure den over håvkanten. Vel inne blir den behørig fotografert og veid til 2470 gram. En helt grei avslutning på en over middels kveld.

Herlige fisker!

Og tilbake med seg...

Roger fikk ikkeno, og mumla noe om at det var morsommere å fiske sammen med gutta i Bergen enn med meg :P
Takk for turen Roger, neste gang blir det sikkert morsomt å fiske med meg også!