Den frustrerende karussen

Karussfiske med dupp kan være noe av det beste og verste man kan finne på å utsette seg for som fisker... I blant er de helt gærne og hugger fort og ukritisk hele tiden, andre ganger (og som oftest) er de håpløse å få til å ta, og klin umulige å kroke. Dette siste er noe man alltid må huske på når man bestemmer seg for å dra ut og prøve etter disse vakre små karpefiskene, for det er det mest sannsynlige scenarioet, og det kan drive en til vanvidd rimelig fort.
Fredag kveld ble satt av til denne potensielle selvpiningen, og det var med blandede følelser jeg satt meg i bilen for å dra avgårde. På sitt beste er dette fisket fantastisk morsomt (nettopp fordi det kan være så vanskelig), på sitt verste... Vel... ikke så morsomt. Vel fremme var trua medium. Ikke helt topptemperatur, og endel vind gjorde at jeg mest så frem til en fin kveld ved vannkanten, og satt forventingene rimelig lave. Jeg foret opp en swim omtrent fem meter fra land, i en åpning mellom liljebladene. Dupptacklet ble justert presist, slik at kun ørlitegrann av duppen syntes over vannet. Jeg fisker overblyet, noe som vil si at når fisken plukker opp agnet vil den samtidig løfte det nederste lille splitthaglet fra bunn hvorpå duppen vil reise seg istedetfor å gå under vann. På den måten registreres selv de minste og mest forsiktige napp, noe som er avgjørende når karussen skal overlistes. Kroken agnes med mais, foret er litt grunnfor, noen klyper hamp og en neve maiskorn. Litt utpå kvelden reigstrerer jeg de første tegnene til fisk. Liljebladene rister, det bobler innimellom liljene og en og annen fisk ruller i bukta utenfor. Jeg har fisk som spiser inne på swimmen, og hadde det vært noen annen fisk ville nok trua ha økt betraktelig. Ikke med karussen... Når det gjelder karuss håper jeg ikke på noe før fisken er kroket. Jeg fikk etterhvert en mengde napp. På hvert eneste påfølgende tilslag sitter jeg igjen med tom krok. Jeg tror jeg må ha gjort omtrent ti slike bomtilslag før jeg blir belønnet for innsatsen... Plutselig stiger duppen til værs, for så å bli dratt under og bli borte. Jeg gjør tilslag, og i andre enden sitter sannelig fisken. Noen voldsom fighter er det sjelden karussen er, så det går relativt kjapt å få den i håven. Lettelsen er enorm, for å få fisk på land er såvisst ingen garantert sak når man setter ut etter denne lille kjeltringen.

1010 gram

Fisken veies til 1010 gram, fotograferes og settes forsiktig tilbake i vannet. Karussen er, som de fleste karpeartene, en hardfør art som godt tåler et opphold på land. Denne fisken hadde tydeligvis vært landet tidligere, da den hadde små merker etter krok i munnvika. En gammel kriger, med arr og merker etter et langt liv på kropp og finner. La oss håpe den får flere år i det lille vannet i skogen fremover.
Etter dette fortsatte det som det begynte. mye fisk inne, plenty med aktivitet både på swimmen og utenfor, flere napp men ingen flere fisk på land. Klokka litt over tolv pakker jeg sakene og tusler tilbake til bilen. Frustrert over all fisken som ikke satt, men godt fornøyd med å faktisk ha klart å lande en. Det er, som man forstår, langtfra garantert når man er så teit at man sikter inn på karuss...