Sognefjorden 2012

Igjen gikk turen til Sogn, Fuglsetfjorden og De fine folka på hytte nummer ti på campingplassen i Bjordal. Dagen startet med henting av Christian i Langesund, Roger i Porsgrunn og Jon i Bø, for så å fortsette med noen timer i bil over fjellet. Turen gikk smertefritt, selv om vi bomma litt på ferga og jeg kom for sent til bunadsprøving i Øystese, og ganske snart var vi på plass i tidligere nevnte hytte nummer ti. Ølet sto på bordet og humøret var på topp, vi sa takk for sist til gamle venner, hilste på noen nye, og skitpraten lå tungt over bordet ut i sene timer.

Ubegripelig morgenfriske og deilige sto vi opp tidlig neste morgen og satte i oss en solid frokost før fjordens lokking ble for mye. Dobroisten og jeg slang utstyret vårt i båten og satte kursen mot det vi håpte skulle være storlyren. Det ble med håpet. Lyren hadde stort sett gått og gjemt seg til fordel for store mengder sei på mellom en og drøyt fire kilo. VI fikk med andre ord endel action, selv om det ikke var akkurat den actionen vi hadde håpet på. Ikke at det gjør så mye, sei sparker godt i fra på relativt lett utstyr, og for Christian (som strengt tatt ikke hadde allverdens erfaring med fangst) var det aldeles storartet moro. Dagen gikk med til mye sei, litt lyr og litt pillemeite på grunna. Det ble et par brennevinsfisker, pipa var godt stappet og stemningen var generelt strålende.

Christian med sin største fisk noensinne

Jan fighter sei

Viste seg å være to.

Ei pipe på nedslipp.

Avslutta dagen med ei ålreit sandflyndre på 780 gram.

Vi hadde en pause midt på dagen da Jan slang i hop sin fantastiske blåskjellsuppe, og vi bare såvidt klarte å komme oss på sjøen igjen. Men med litt anstrengelse fikk vi samlet oss sammen for litt mer sei og flyndrefiske før kveldens økt med øl og skitprat ropte på oss inne fra land. Den økta klarte vi aldeles utmerket, og etter nok en kveld med gamle historier, nye historier, fine diskusjoner og plystring på Bic et Bac var morgenen etter hakket segere enn den før.

Likefullt var vi på sjøen innen rimelig tid og kunne fortsette jakten på lyr innimellom seien. Det gikk skitt, men jeg klarte i det minste å slå Christians seirekord fra dagen før. Han var i overkant breial da han fant ut at han kunne notere seg for turens hittil største fisk dagen før med en sei på 4050 gram. Nå dengte jeg ham litt med en på 4300 gram. Å speedjigge disse på 70 meters dyp er latterlig gøy selv om de ikke var verdens største sei. Når du slipper ned for så å sveive opp så fort du bare klarer og jiggen bråstopper 30 meter over bunn på hvert eneste nedslipp er det bare å nyte hvert eneste sekund med stanga i handa. Vi hadde det rett og slett moro!

Plenty med sei møtte sin skjebne i sandeelen. Mye filet, mye god suppe.

Christian med flex i staget!

Litt lyr ble det også. Sånn innimellom.

Ny lyrpers på musikanten.

Jeg har aldri notert meg noen pers på sei, så denne fikk æren av å bli min første seipers. 4300 gram og hurramegrundt for en artig fight!

Etterhvert bestemte vi oss for å følge etter resten av gutta ute på dypet. Dette var nytt for musikanten i båten, så stort sett alt som nappa var ny art og veldig festlig. I alle fall første gang. Andre svarthå og hågjel var ikke like artige som de to første, men været var ålreit, drifta var passe, og ølet var kaldt. Så vi klagde ikke. Jeg prikka inn vassild som ny art og var stort sett ganske fornøyd med tilværelsen. Dagen ble, etter en liten fiskesuppepause, avsluttet med jigging og flyndremeite, uten større suksess enn ny lyrpers på Christian og et godt knippe sei jevnt fordelt på oss begge.

At en Langesundkar tar sin første svarthå i Sogn er jo feil, men dette er altså den eneste morsomme svarthåen han kommer til å få.

Hågjel har vi jo ikke her hjemme, så den var jo litt skøy.

Ny art! Latterlig digre øyne...

Endre med (sannsynligvis) turens største brosme.

Jon fikk et nytt kosedyr.

Turens siste kveld, og Jan dro frem godwhiskeyen, og vi hadde en liten jobb med å få tømt kjøleskapet for siste rest øl. Det gikk ganske bra. Fiskectionfilmen er ganske godt spikra manusmessig, planer er lagt for neste års tur og en god, lang liste skitprat ble gjennomgått. Sen kveld, rolig morgen, pakking, mikromeite og hjemtur. Jeg ble selvsagt sjuk på veien hjem, men kom da i hus til slutt. Allerede stjerneklar for neste år. Takk til hele gjengen for en strålende tur! Nok en gang. Det er ikke den første og blir garantert ikke den siste!

Takk for nå, kjære Sognefjord. Vi sees nok igjen!