Påskekarpa

Påskeaften og jobbing. Egentlig helt greit, men tida går sakte når planen er fisking på ettermiddagen. Heldigvis var det jobbslutt klokka 15, og selv om batterilampa i golfen lyste ildrødt hele veien hjem holdt den lille grønne ut hele veien til dørstokken. Kjapp brødblings, kjapp stapping av golf og kjapp biltur til kosedammen.
Det var segt. Det var segt og det var kaldt... Jeg hadde vel mer eller mindre gitt opp da Christian kom tuslende med fortellinger om enorm sjøørret han nesten hadde fått på hytta, og vi ble sittende å prate skit en stund over kaffe. Christian dro hjem til dusjen og jeg ble sittende og fryse igjen. Jeg hadde gitt opp litt mer, og planla å pakke sakene da Martin kom og det ble mer skitprat. Mest om de to tonna med stein og betong han hadde gravd ut av kjelleren. Midt i en god slurk kaffe skrek det til på den ene varsleren. Jeg hadde i grunn helt glemt at jeg i det hele tatt fiska, så sjokket var nokså stort. Et hylerun av de helt sjeldne, og kjapt nede ved stanga kunne jeg smelle til i kjeften på en helt akseptabel fisk. Jeg hadde forventet meg en temmelig laber fight, vanntemperaturen tatt i betraktning, men der ble jeg skuffet. Bare motsatt. Karpa ville definitivt ikke i håven, og dro til med en meget fin fight. Til slutt gikk jeg heldigvis seirende ut, og kunne styre fisken pent inn mot Martin og håven. Vel oppe på matta ble fisken veid, fotografert og etterhvert pent gjenutsatt. 6300 gram, og ny pers er en fullt brukbar start på karpeåret 2012.

Martin fungerte også utmerket som fotograf.

Tilbake for å vokse seg større

Et lite dytt

Og takk for moroa!