Gjedde og sik på Jarenvannet

Da har man vært på fisketur igjen! Jaggu...
Det var lenge siden sist nå merket jeg. Veldig lenge. Sist jeg var på en skikkelig tur sto jeg og hutra og frøys på isen på Eidangerfjorden. I tåke, sørpe og med et ufyselig vindgufs som skar gjennom flytedress, ulltøy, marg og bein. Likevel, slike minner forsvinner ganske fort, og lysten til å fiske mer, mer, mer dukker opp igjen overraskende fort. Tid og anledning er det gjerne verre med.
Det var altså med en ikke så rent liten kribling i magen og lykkefølelse i hodet jeg satt meg i en ferdigpakket bil etter jobb for å vende frontlyktene østover.
Helgens mål er Jaren, og storgjedda som svømmer der. Muligheten for sik som ny art trekker nesten like mye, spesielt når man har sjans på de vrikelig stor i tillegg... Jaren er omtrent tre timers kjøring fra meg, men heldigvis bare en time fra Audun, så Årnes er første stopp. Godt selskap, god stemning, kald øl og varm mat. En finfin kveld blir til natt, og etter en god natts søvn er vi klare som nyvaska kjøkkenvinduer der vi setter oss i bilen og farer avsted.

Vel fremme kan vi nyte synet av et islagt vann badet i sol fra skyfri himmel. Det tegner til å bli en fantastisk flott dag, og humøret er på topp da vi går utover isen, i retning en av godplassene. Audun fikk en fjortenkilos på vannet tidligere i vinter, og planen er å fiske samme plassen nå. Samtidig ligger det et par gode sikplasser i samme område, så det er ikke så vanskelig å bestemme seg.

I godt driv over isen. Audun tok med Nina, så hun kunne dra pulken.

Vel på plass drar Audun i gang motorboret, og japt har vi funnet noen gode plasser å sette gjeddetacklene. Motorbor er det lvo å være skeptisk til, men jeg må innrømme at jeg er begeistret. 50 – 60 centimeter is, hvorav halvparten stålis, er et slit å bore seg gjennom med et bor med stor dim, og når det i tillegg fort blir et titalls hull er det få som klager på motorstøyen...

Start da!

Aaah. Lettvint!

Vips, ferdig!

Næmmen svarte da, er det vasspest her ute nå??

I tillegg til å dra pulk var Nina rå på å rigge ismeitepoder og agne gjeddetackler.

Silda er i vannet og stanga er godt plassert i Auduns geniale hjemmelagde ismeitepod.

Med seks gjeddetackler agnet med sild i vannet kunne vi bruke tid på det som i ettertid skulle vise seg å være turens høydepunkt for meg. Kikkfiske etter sik. Ikke at jeg fikk veldig mye eller veldig stor fisk. Det gjorde jeg nemlig ikke. Nei, å ligge der på isen, med huet nedi 250mm-hullet og titte på agnet mens man venter på fisk er noen av det artigere jeg har gjort på lenge. Jeg har alltid vært glad i visuelt fiske, og å se fisken komme inn, svømme rundt og til slutt ta agnet (med påfølgende tilslag fra min side) er noe av det beste som finnes om fisken heter berggylte, suter, karpe eller sik. Ved sikfisket har man et temmelig begrenset område å kikke på, så man kan samtidig ligge der og lure på hva som befinner seg rett utenfor der hullet tillater en å se. Mengden underholdning varierte endel. Av og til var det flere fisk samtidig under hullet, og stadig fisk inne og snuste, andre ganger var det en og annen med jevne mellomrom, og ofte var det ikke tegn til liv. At en god del av fiskene som var innom samtidig var helt sjokkerende store hjalp også greit. Audun beskrev kikkfisket etter sik på Jaren slik: "Det krever litt tålmodighet og stayerevne. Det er liksom ingenting, ingenting, ingenting, TOKILOS!!, ingenting, ingenting...." Spennende var det i alle fall, og i blant klarte vi til og med å lure noen av dem til å ta agnet.
Agnet var forøvrig et kapittel for seg... Jeg synes av og til maggot kan være litt klønete å få på kroken hel, men den tar man jo i blinde med fortenna i forhold til fjærmygglarvene...

"Aaargh, så liten og skjør da!"

I dyp konsentrasjon, eller med hjerte i halsen. Fra "nå sovner jeg nesten" til "der mista jeg akkurat fire år av livet mitt... og det var verdt det!"

"Der! Der var det en diger en!"

Av og til lurte vi på om Nina hadde sovna... Dypt konsentrert og etterhvert fikk hun fisk også :)

Første dag startet ganske bra. Audun så ei gjedde følge etter silda da han hevet den opp for å sjekke at den hang riktig ved utplassering. Vi hadde flere småpip og et par reale run. Jeg landet en fisk på 5100 gram, og hadde kontakt med noe betydelig større. Desverre ble det med den ene gjedda, men sik som ny art, god kaffe i koppen, godt selskap på isen og et spennende kikkfiske gjorde dagen veldig bra. Vi pakket sakene og kom oss avgårde i sjutida, akkurat i tide til å få med oss landskampen. Den hadde omtrent samme resultat som oss, ikke helt topp, men slett ikke så verst likevel. Underholdningsverdien på kampen måtte se seg ettertrykkelig smadret av turen vår.

Turens eneste gjedde. Liten, men akk så fin!

Dagen etter ville vi på isen tidligere. Vi bestemte oss for å være en time tidligere ute, og prøvde å få oss så mye søvn som mulig. Nå stilte vi klokka på søndag, så når vi hadde vært på isen klokka 0800 på lørdag, og var der 0700 på søndag betød det i praksis to timer tidligere enn dagen før... Det var sånn passelig ålreit å se "04:50" lyse mot meg på dashbordet i bilen da jeg satt meg inn på søndagen. Dag to var endel gråere og litt surere enn dagen i forveien, og gjeddene hadde åpenbart tatt en fastedag. Ikke så mye som et pip fra noen av varslerne hele dagen var ikke direkte oppløftende, men sånn kan det nå en gang være på Jaren. Sikfisket var derimot langt mer suksessfullt på søndagen. Tidlig morgen ga mye bedre uttelling, og litt variasjon i teknikk hjalp oss til å lure fler fisk. De kan, som kjent, være temmelig frustrerende... Spesielt når en fisk greit over specimenkravet tar agnet, og i omtrent samme sekund spytter det ut igjen kan man bli går i håret. I tillegg til den episoden mistet jeg en på rundt halvannen... Jeg klarte til slutt å lande en halvkilosfisk, og Audun slo til med en pen en på 1,3 kilo.

Min nye art og pers. 475 gram veide den, og selv om de store jeg mistet lå og gnog i bakhodet var jeg greit fornøyd. Det er IKKE siste gang jeg gjør dette!

Auduns langt finere fisk på 1300 gram. Må slå den neste gang...

Dagen gikk overraskende fort unna der vi lå med nesetippen i isvannet, og utpå kvelden måtte jeg bite i det sure eplet, pakke sammen og begynne på det som skulle bli en litt irriterende lang vei hjemover. En stengt vei sørget for en omvei på nesten to timer, så da jeg kom hjem var det bare å nesten sovne i dusjen, for så å finne puta. Man sover sannelig godt etter to dager utendørs!