Novembertur til Sognefjorden

Nå har det vært alvorlig lenge siden forrige innlegg i denne bloggen... Det er det samme som at det har vært alvorlig lenge siden siste fisketur. Høsten har det med å være litt treg, det blir kaldere og mindre trivelig å være ute, samtidig som om mange arter blir uaktuelle å fiske etter. Likevel, det kan ikke gå altfor lenge mellom hver tur uten at det igjen begynner å rykke i fiskenervene... Heldigvis hadde jeg en tur planlagt i høst, en tur jeg så frem til på mer enn en måte. Fiskinga er jo grei, den ser man alltid frem til, men når man i tillegg skal fiske sammen med gode venner fra tida i Bergen får man mer å glede seg til enn bare fisking. Det sosiale har det med å være av ypperste merke, noe det også var denne gangen.

Da Jan for noen måneder siden foreslo å dra til Fuglesetfjorden (en liten sidearm i Sognefjorden) i midten av november var jeg i første omgang litt skeptisk. Værmessig kan vestlandet være mildt sagt forjævlig i november, i tillegg er det mye som er usikkert fiskemessig på denne tiden av året. Like fullt skulle man selvsagt bli med, og på fredag plukket jeg opp Jon i Bø og gjøv løs på øvre Telemarks snødekte vinterveier. Turen over fjellet gikk fint, og vel fremme i hytta på campingen innerst i fjorden ble vi møtt av en glad gjeng med congac i glasset, tackleknyteboksen i fanget og et digert glis rundt munnen. Stemningen var på topp, og praten gikk løst. Til ære for Dan gikk "partysvenske" på repeat, og alle koste seg glugg. Lørdagskvelden disket Svein opp med sin berømte hjortegryte, og for første gang så mannen posen i en kartong. Det gikk så som så. Vi var tolv karer som hadde tatt turen. Roger, Martin, Jon og meg selv kom over fra Grenlandsområdet, Dan, Markus og Keno sto for det internasjonale bidraget, og Jan, Lars Ivar, Harald, Svein og Øyvind bidro lokalt. I tillegg kom Elin opp en tur lørdag ettermiddag.

Sognefjorden i grå novemberdrakt, med hvite topper i bakgrunnen. Det går defintivt mot vinter...

Fiske gjorde vi også! Målartene var glassvar, lysing og lyr, samt det som måtte finne på å dukke opp av overraskelser. Noen store overraskelser dukket ikke opp, men tre av gutta fikk blålange, noe som må sies å være i alle fall en liten overraskelse. Lett og ledig oppsummert var ikke fangsten allverden. Glassvaren gikk fint, da målet om kilosfisk ble nådd mens vi jiggfisket etter lyren. En fin fisk på 1010 gram hadde små problemer med å sluke en 20 centimeter lang Sandeeljigg. Desverre var lyren heller treg, og med en toppfisk på 2970 gram kan jeg ikke være altfor fornøyd med uttellinga på den.

Ny pers på glassvar. En overraskende feit fisk på 1010 gram.

Weapon of choice når lyren skal lures. Disse lange tobisetterligningene ser fantastisk ut i vannet, og fisker veldig bra på en rekke arter!

Lyr ble det, men de store holdt seg stort sett unna. Jeg mistet en med brukbar tyngde. Som alltid mister man de store...

Lysingfisket svikta totalt. Det nærmeste vi kom var en liten en Martin mista ved båtripa. Tidlig på lørdagen fikk Lars Ivar og Keno hver sin blålange, og etter det ble det ganske stort blålangefokus på folket. Med vekslende, og noe skjevt fordelt hell. Martin fikk tre, vi andre fikk ingen. Vi liker ikke Martin noe særlig lenger...

Jan sitter og furter over blålanga som ikke ville...

Roger fikk en pen lusuer som mangla fem gram på det berømte specimenkravet... 495 gram er bra, men bittert...

Det er lenge siden jeg har fått hågjel, men denne var da også ualminnelig liten. Artig med en, så er det slutt...

Totalt klarte vi å lure opp et greit knippe arter. De jeg kommer på i farta var lange, brosme, blålange, lyr, hågjel, svarthå, glassvar, hvitting, knurr, sandflyndre, lusuer, sypike, rødspette, hyse, blåstål og tangkutling. Kanskje var det fler... Noen fikk nye arter, noen persa på gamle. Dette er ikke så aller verst, men bare en liten del av det den spennende fjorden har å by på, så vi føler definitivt at vi har endel uoppgjort i området. Så blir det også flere turer dit om ikke altfor lenge...