Lygninfjorden - et uværstreff

 

  Jeg står på en frossen fjord i Nord-Trøndelag og kjenner at ullundertøyet er i ferd med å bli vått. Vannet har jobbet seg gjennom en tjukk flytedress og to lag ull. Nå har det nådd huden. Over stort sett hele kroppen. Jeg må virkelig jobbe hardt med meg selv for å finne gode grunner til at jeg står der jeg står, og kommer egentlig ikke opp med noen. Ingen gode i alle fall. Vinden pisker våte snøfiller inn i flytedressen og jeg konstanterer at jeg er gjennomvåt. Med god margin.

Det er isfisketreff på Lygningfjorden, og arrangørene har valgt helgen med vinterens dårligste vær. 24 sekundmeter vind banker digre snøfiller inn i klærne, og viser dem som påsto at flytedressen min var vanntett hvor skapet skal stå.

Men det gjør ikke noe. Ikke egentlig. Jeg har valgt det selv. Og jeg ville ikke vært noe annet sted. Jeg har tre stenger som fisker, det napper jevnlig og jeg er på tur med gode kompiser. Hvorfor klage?

 

  Guffent...

 

 Jan fikk litt fisk. Her er det en pigghå på gang.

Pigghåen er fredet, og gikk selvsagt rett tilbake i vannet.

 Piggskate fikk han også! Denne veide vel 5,7 omtrent, og ble såvidt jeg husker helgens største.

 Irvin og Vilhelm var ivrige skatemerkere. Tipper det ble merket et drøyt tjuetalls skater i løpet av helgen.

Det var planlagt lenge også. Det er kanskje det verste. Dette er ikke noe vi kom på i siste liten, deter en nøye veloverveid og gjennomtenkt plan. Isfiske i Trøndelag. På sjøisen. I februar. Hva tenkte vi med? «Sinnsyk i gjerningsøyeblikket» er utelukket som unnskyldning. Generelt tulling er mer nærliggende. Planen var altså klar. Fly til Værnes, leiebil derfra, ut på isen, fiske seg fillete.

Flyet gikk fint. Det er liksom enten eller der. Problemet dukket opp da vi fikk leiebilen. En Skoda Octavia. I den skulle vi altså presse inn fire mann, to pulker, ett isbor, fiskeutstyr og bagasje for alle og to stangtuber fulle av stenger. Det gikk ikke. I det hele tatt. Vi oppgraderte. Til en Audi A6. Vi fikk plass med et nødskrik, bag på fang og en generelt usikkert pakka bil. Roger gliste bak rattet hele veien til Sjøåsen. Jan gliste ikke før han satt i baren med en øl mellom henda, og følelse tilbake i beina etter å ha blitt kvitt tjuekilosbagen på fanget.

Men nå står jeg altså her. Ute på isen. Langt fra det varme rommet. Langt fra den kalde ølen. Vinden pisker meg i fjeset og jeg venter på at nappvarsleren skal pipe. Og det gjør den. Stadig. Roger sin altså. Den sto ikke stille i fem minutter den dagen. Han bøtta opp fisk av alle slag, og var generelt i storslag. Vi fikk i grunn fisk alle mann. Vi kom for ny art og skate. Alle forlot isen den dagen med begge deler. Piggskate. Strømsild. Øyepål. Sært og merkelig. Kult og fascinerende. Spørs hvem du spør.

 

 Ny art på undertegnede. Strømsild. Satt vel igjen med en pers på 59 gram til slutt.

 Slik skal Jan posere med alle sine nye arter heretter. Gleder meg til han får håkjerring.

 Roger med fredagens mest overraskende, og helgens største fangst. Lange på 12,35 eller deromkring.

For gjengen som stilte på isen lørdag formiddag var det liten tvil. Kult og fascinerende. Lett! Det var duket for det første NM i sjøisfiske på Lygningfjorden, og regnet høljet ned. Det ga vi blaffen i. Med mer eller mindre tørre klær dukket det opp borti nitti mann som ville være med og leke. Arrangementskomiteen gjorde en god jobb, og fikk registrert samtlige idio... ehmmm, deltakere på prikkfritt vis, og etter deltakermøtet kunne galskapen for alvor begynne.

 Folket samler seg for siste info. Irvin sender folket ut på isen med stø hånd, og ganske snart skal startskuddet gå.

Vi slo leir rundt gårsdagens gullhøl, og satsa på storeslem og totalseier. Vi tryna fullkomment. Nå, nesten ei uke etterpå kan jeg ikke huske å ha fått en eneste fisk på lørdagen. Ingen rundt meg fikk noe heller, hvis jeg husker rett. Det gjør jeg neppe, vi fikk til og med poeng, så noe må vi ha veid inn, men det var jaggu ikke grunnlag for en rapport («likevel skriver du en, din skrivekåte, oppmerksomhetssjuke isfiskehore!» tenker kanskje du nå. Lev med det). Egentlig er det uviktig. Jeg kledde meg bedre enn dagen i forveien, og holdt meg tørr og varm hele tiden. Det er var i seg selv en såpass stor personlig seier og fantastisk opplevelse at det er verdt noen tusen ord alene. Jeg skal likevel spare dere.

 

 Dagens største skate. Meget pen fisk på drøyt fem kilo.

Fisk ble veid inn, poengsummer ble notert. Vi kom oss tilbake på hotellet, tok en velfortjent dusj og peilet kompasskurs mot baren. Det går fint med dette isfisket så lenge man har noe å se frem i mot. I dette tilfellet var «noe» en kald halvliter øl. Hvor smart er det egentlig? Å utsette seg selv for en dag med lidelse og elendighet, bare for at det skal smake godt med øl senere? Øl er som kjent temmelig snadder uansett. Neste år får man vurdere å sette seg i baren rett etter frokost og se hvor det tar veien derfra.

Uansett! Gutta som har fisket Langesundsfestivalen noen år vet at når det står «Premieutdeling 20.00» betyr det at man ikke kan forvente at så mye som en liten trøstepremie blir delt ut før tidligst 21.30. MKLN holder på tradisjonene, selv når de ikke er deres, og vi fikk oss et par runder ekstra i baren. Alle var fornøyd.

 Jim Frode tok hjem seieren i klassen "flest arter"

 Øistein vant hele dritten!

 Ingen ble spesielt overrasket da Vegar tok hjem juniorklassen. Pass dere for ungdommen folkens, de kommer og tar fisken deres!

 Arve tok premien man ikke trenger jobbe for. Men han hadde jobbet godt likevel.

Første til tredjeplass, juniorvinner og største skate. Flinke folk ass!

Tross utseendet mot seg klarte de å arrangere et strålende treff og en utmerket konkurranse. Bra jobba gutta!

 Sindre kjører høy klasse i baren. Dette kommer til å slå an på Sjøåsen fremover folkens, sann mine ord!

Bernt filma premieutdelinga, Andreas filma stort sett alt. Og det er litt nifst.

Premieutdelinger er alltid morsomme, selv for de av oss som i første omgang ikke har ambisjoner i konkurransesammenheng, og heller ikke gjorde stort for å klatre på listene. Ambisjonsløse og late. Behagelig! Det er alltid fett å finne ut hvem som er best. Eller har hatt mest flaks. Også var det jo snakk om en wild card-premie da. Den som alle kunne vinne. Store som små. Alle mann med startnummer på lørdagen var altså med i trekning av helgens med god margin feteste premie. En tur til Andørja for tre. Med Vilhelm som guide. Alle ble dritforbanna da Arve stakk av med den premien. Neida. Joda! Neida. Vi ble ikke det. Vi synes det var kult. Fyren rakk jo ikke engang å fukte snøret hele helga. Han bare farta rundt bakpå snøskuteren med Vilhelm og merket skater som om det sto om livet. Kjempinnsats. En tur til Andørja er det minste han har fortjent. Premielister ellers kan man lese her . Som den våkne leser fort finner ut havnet jeg på en 20. plass. Det er helt ok, det eneste som plager meg er at Jan kom noen plasser over. Jeg forstår fremdeles ikke hvordan han gjorde det, for han fikk, såvidt jeg kunne se, ikke stort mer enn en hvitting. Jeg mistenker juks, men har lært at man ikke skal gå løs på de som er mindre enn meg. Det er derfor mer riktig for meg å beskylde Roger for juks, men det blir jo bare latterlig, med tanke på hvilken plass han havna på.

Røya på øya kommer til å slå an fremover. Særlig med en slik perfekt fremførelse som Jon får til her. Som dere ser er det lett å la seg rive med.

Så fort mat var fortært, premier delt ut, bilder knipset og vinnere gratulert kunne vi fortsette på kveldens primære mål. Nemlig å nå en akseptabel promille før søvnen tok oss. Her var det kjempeinnsats og 10+ fra mange. Ingen nevnt, mange glemt. Og det er de nok fornøyd med.

Vilhelm, Andreas og Arve koser seg glugg ihjel!

Dagen etter var jeg oppe grytidlig, og kjapt i klærne. Begge beina var godt planta på isen før 0700, og nå skulle det fiske.... Neida. Dagen etter sov jeg lenge, spiste frokost og kom meg, sammen med Roger, etterhvert ut på isen. Langt på dag. En ikke spesielt lang historie kan gjøres kortere ved å si at Roger fikk ei skate, jeg fikk ingen. Endre hadde faktisk vært på isen siden før det lysna, sammen med Bernt, Trym og Krister. Han fikk til slutt en fin en, etter å ha mista en som antagelig var betydelig større. Nå er han ingen vektløfter, men det er en pen fisk når det er bortimot håpløst å løfte den fra bunn. Det kommer flere anledninger på den senere. Bonusen var at været var strålende. Et par minusgrader, sol og null vind. Jeg antar det var for å kødde med oss. Siden vi snart skulle hjem uansett. Værguder ass. Møkkafolk!

Bittelittegranne bedre vær ja...

Anders feis rundt på skuteren sin.

Utpå dagen måtte vi sveive opp, pakke sammen og komme oss tilbake til hotellet. Bagasje skulle pakkes, bil skulle stappes og Værnes måtte nås før 19.00. Dama hos Avis var antagelig forkjøla, for hun merket ikke noe til den tunge eimen av makrell og gammal sild i bilen, og vi slapp unna. Sikkert artig for dem som hadde bilen etter oss.

Endre og Jan hadde reist i forveien, for de skulle ha et tidligere fly. Som selvsagt var forsinket. Så vi satt en god stund der og prata skit og tittet på at flyet til Bergen stadig fikk ny tid. Til slutt fant Norwegian det for godt å fylle et fly med bergensere, og så fort det var gjort senket roen seg over Værnes. Roger og jeg hadde fremdeles litt ventetid, og regnet med at det nok kom til å være god plass på flyet til Torp. Det var før vi så Tønsberg Vikings komme ruslende. De hadde, om mulig, gjort det enda dårligere enn oss på isen den helgen, noe som var en liten trøst for oss.