onsdag 15. juli 2009

Christmas came early... Pluss noen blanketanker.


I dag fikk jeg en etterlengtet hentelapp i posten. "Betalingen" for escarapportene jeg skriver hadde kommet. I form av ei diger pakke fra Campelen på Bryggen. Jeg reiser avgårde, blid og fornøyd, klar for å hente godsaker. Adam vakke i paradis særlig lenge, og jeg ble sørgelig skuffa når jeg kom ned. Neeei... Den pakka hadde de ikke hørt om. Det viste seg at den var feilsendt, og var blitt sendt tilbake og videre og hit og dit og hei og hå. Hvorfor jeg hadde fått hentelapp kunne ikke den søte lille sommerjobberen svare meg på. Hjem igjen med uforrettet sak altså. Først en tur innom Stoa for å titte etter multene, som ikke var å se, så hjem for å pakke bilen for multe og karpejakt.
Jeg begynte med multene. Hadde sett meg ut noen forskjellige steder jeg ville se etter dem, og på tredje plassen ble det klaff. Eller... Jeg fant dem i alle fall. En liten stim som svømte rundt i ei bukt og vaka. Desverre reagerte de ikke på foring, og uansett hvor i bukta jeg stilte meg var de godt utenfor kastehold. Jeg måtte nøye meg med å se på dem, noe som i og for seg var ganske ok. Utrolig stilige fisker.
Etter en stund begynte det å blåse litt for mye, og jeg dro innenlands til et lite vann som har en ok bestand av tildels stor karpe. Her var det mye overflateaktivitet, masse karper som kruste rundt i overflata og en god del rulling i sommersola. Stalking var planen, og både mais og brød ble prøvd, men ingenting fungerte. De var rett og slett ikke interessert i mat. Etter en stund ble jeg sittende og titte på dem istedet, og slike stunder er i grunn altfor sjeldne. Å sitte alene ved et lite tjern i skogen, titte på karper, fugler og en og annen orm er jaggu såkalt balsam for sjelen. For å dra til med en solid klisje. Det er digg å kunne koble helt ut og nyte synet av sju - åttekilos karper som ruller i vannet rett utenfor. Jeg kommer nok til å prøve å fiske på dem en dag, men i dag holdt det å beundre dem. Ryggen på ei stor karpe som bryter overflata ti meter fra land er et mektig syn, og jeg er glad jeg har muligheten til å oppleve det. Jeg fikk også besøk av en annen liten svømmende krabat som jeg mistenkte var en slettsnok, men som sannsynligvis er en buorm. Fin opplevelse.




Vel hjemme sjekker jeg status på den forsvunnede pakka, og skulle man ha sett, den hadde kommet på riktig sted. Ut i bilen og ned på postkontoret. "Jeg skal hente den svære der", sier jeg. "Det var jaggu godt!", var svaret jeg fikk...
Snadder

3 kommentarer:

  1. Knallrapport! Kjipt fiskene ikke ville, men det er jo som du sier balsam for sjelen bare å være på plass å observere..
    Holdt regnet holdt seg borte?

    SvarSlett
  2. Det genyte å regne endel på veien bort, men på plass ble det oppholdsvær og etterhvert strålende sol og i overkant varmt for en kar i gummistøvler...

    SvarSlett
  3. Tøft å se de på nært hold der borte ja. Den ene store var borte å dunka til overflate agnet med ryggen her en dag, det er ikke bra for hjertepumpa til han som sto på land kjente jeg.

    Tommy

    SvarSlett