Oljekatastrofe i Langesund. Endel bilder...

I dag våknet jeg opp til den veldig lite hyggelige nyheten om at et lasteskip hadde gått på grunn på Såstein i løpet av natten. Hvor ille det var gikk ikke opp for meg før jeg etter å ha levert barna i barnehagen dro ned til Krogshavn for å ta en titt. Synet som møtte meg og de mange andre som hadde tatt turen var ganske enkelt forjævlig. køl svart klissete tungolje overalt. Over alt. Langt oppe på svaberga, inne i hver eneste lille vik, oppe på broene og på badestiger. I tillegg til at det lå tjukt over vannet ute langs svaberget. Man har tidligere sett bilder av slike utslipp fra steder behagelig langt unna, men det er først når man ser faenskapet på sandstrender og svaberg man har badet på i årevis man innser hvilken forferdelig katastrofe det dreier seg om. Hva dette kommer til å få for innvirkning på festivalen vet vi ikke helt ennå, men jeg må innrømme at det ikke er det som betyr mest for meg akkurat nå... Synet av ærfugl totalt dekket av det svarte svineriet ga meg en solid klump i magen, og tanken på hvordan dette kommer til å påvirke naturen langs kysten fremover orker jeg ikke en gang begynne å tenke.
Det ble endel bilder.

Oljesøl i Krogshavn

vg.nodb.no vg.notv2.nonrk.novg.notv2.nodb.novg.novg.nodb.novg.nodb.nodb.no
db.novg.novg.nodb.novg.nodb.nodb.nodb.nodb.notv2.notv2.notv2.notv2.no

Svaberg og sol

I dag ble det en liten kystmeitetur. Alfor lenge siden sist, merket jeg. Det var trivelig, men resultatet var relativt magert. Lite fisk, men ny pers på hvitting, og en pen knurr redda dagen

730 gram

575 gram

Endelig karpe igjen

Selv om fokuset nok burde ligge på det salte for tiden, klarer jeg ikke helt å slippe tanken på karpe og suter og annet snadder i ferskvann. I går åpnet det seg en mulighet for en liten overnatting etter karpa, og i åttetida la jeg i vei med fullpakka bil. Jeg er vel ferdig rigga med shelteret oppe og tre stenger ute omtrent halv ti, og kvelden går med til kaffedrikking og skitsnakk med to blad Brollybros som sitter et lite stykke bortenfor meg.

Det er servert!

litt over tolv finner jeg posen, og den nye senga blir innviet. Den er digg. klokka fire blir jeg vekket av et lite dropback, men ingen fisk på krok. jeg sovner igjen, og våkner til den herlige lyden av hylende nappvarsler litt over fem. Fisken gir fra seg en frisk fight, men må til slutt gi tapt. Vel på plass i håven ringer jeg og vekker Tor Magnus og ber ham komme bort og ta noen bilder. Han stiller opp. Fin fyr, men litt trøtt i trynet.

4030 gram. Ny pers faktisk, patetisk nok...

Og tilbake med seg.

Tilbake i posen sovner jeg fort igjen, og våkner ikke før i åttetida. Etter kort tid skriker det i en varsler, og Svenn har fast fisk. Den gir seg heller ikke med det første, men til slutt, etter litt om og men ligger den trygt i håven til Tor Magnus.



Fisken veies til 4840, og to av tre har levert varene. Tor Magnus blir litt stressa, og får småpanikk. Han setter seg ned og knyter nye rigger for harde livet, og mumler om å kaste de gamle mens han begynner å svette over tanken på å reise hjem uten fisk. Jeg finner ut at klokka er blitt endel, jeg hadde lovet å være hjemme til klokka ti, og det blir temmelig klart for meg at det ikke kommer til å gå. Campen pakkes og ryddes, og når jeg sier "takk for nå" til gutta har det fremdeles ikke vært lyd i varslerne til Tor Magnus...

Vi avslutter med noen karpefiskestemningsbilder.

Mens jeg sitter og skriver dette får jeg følgende melding fra den frustrerte unge karpefisker: "Jaaaaaaaaaaaaaa 5100 og jeg er en fantastisk glad karpefisker :D" Grattis med den Tor Magnus, velfortjent!

Det nærmer seg festival

Jada, det nærmer seg årets fiskefestival, og da må man jo prøvefiske litt. Det er nok fremdeles bittelitt tidlig å sette inn det helt store støtet når det gjelder prøvefisket, men har man aldri fisket i området på egenhånd kan det være greit å ha noen turer for å orientere seg litt. Dette var tilfellet for Jarle, som i går kom fra Tønsberg i båt for å se seg litt om og fiske litt. Jeg fikk være med som kjentmann og for å svare på spørsmål. Og muligens fordi jeg er forbasket godt selskap. Hva vet vel jeg. Det ble i alle fall en fin tur, hvor vi tok en liten runde der vi begynte litt innaskjærs, hadde en sving ut på bukta og dro over noe sandbunn innaskjærs igjen til slutt. resultatet ble så som så, men ei lomre, ei rødspette, noen små sandflyndrer, knurr og hvitting pluss ei sild ble trukket opp fra bunn.

Ei helt ok rødspette som hadde gitt noen greie poeng på festivalen

Får håpe Jarle fikk litt ut av turen, det var i alle fall en veldig trivelig tur i godt selskap. Ønsker deg hjertelig velkommen tilbake Jarle, måtte du havne høyt på resultatlistene på festivalen!

Hjemme igjen

En liten stund trodde jeg at denne bloggen hadde jinxet meg. At det betydde ulykke for meg å ha den. Jeg hadde ikke fått så mye som en sørv eller ei sypike siden jeg startet den, og begynte å bli bekymret. På den annen side, jeg hadde kun fisket etter karpe og multe etter at jeg startet bloggen, og det er jo ikke nødvendigvis artene man øser på land i bøttevis...
I går kveld var jeg hjemme igjen, og det føltes godt. Den tradisjonelle plassen min ved vannet var opptatt da jeg kom, det satt en gjeng gjeddefiskere der. De hadde akkurat vært og kjøpt seg nye ABU-sett, og dro disse ut av plasten da jeg kom ned. Plasten lot de ligge igjen sammen med et lass ølbokser. Det slutter aldri å overraske meg, folk her i området er helt forbanna ubrukelige når det gjelder søppel i naturen. Selv har jeg en slags sperre mot å la et stort lass skrot ligge igjen når jeg drar, men det er det åpenbart ikke alle som har. I alle fall ikke alle som fisker der... Mange vil automatisk kjefte på polakker eller andre østeuropeere, men her er jaggu nordmenn like ille. Viggo har en teori om at når folk har vokst opp med all den tungindustrien gir de blaffen, og tenker at her er det så møkkete uansett, at litt til eller fra spiller ingen rolle. Det kan godt være han har rett, uansett er det noe forbanna dritt å måtte rydde opp etter de forrige fjolsa som var på plassen når man kommer for å fiske.
Vel, jeg måtte finne meg en annen plass, og bestemte meg for å prøve en plass litt lenger fra bilen. Det er selvsagt no dritt å måtte gå, men det er fine stier, og hvis det ligger ei gryte med gull/en swim full av stor fisk i enden av veien er det verdt det. Vel på plass slenger jeg ut noen forballer og begynner å sette opp stolen, rigge stang, håv og matte før jeg snur meg og titter ned på swimmen. Der er det allerede tre suter, og det er tre store suter. Jeg bestemmer meg for å begynne med friline og kikkmeite, og dropper duppen enn så lenge. Det tar ikke lang tid før fiskene begynner å spise, og til slutt så spiser en av dem agnet mitt også. Agnet var forøvrig en liten bit tykklefse. Nam!
Suteren suger i seg tykklefsa, jeg gir tilslag og som alltid ellers når man har en to pluss-suter i enden av snøret; det skriiiiiker i snella. Deilig! Minuset med plassen er en hel del snag, og fisken ruser selvsagt rett inn i nærmeste blekkefelt. Etter en hektisk og noe hard fight inne i blekkene kan jeg endelig håve min første suter siden begynnelsen av Juni. En deilig følelse, rett og slett! Fisken veide 2350 gram, og var 50 cm lang. En hannfisk, og litt feitere enn fiskene vi fikk i juni.

Stativet lå desverre hjemme, så bildet ble så som så...

Etter release kan jeg slappe av. Jeg setter meg ned i stolen med kaffekoppen og tar livet med ro en stund, nyter synet av suter som ruller i kveldssola, bever som plasker og som faktisk går på land på en holme 20 meter bortenfor meg (første gang jeg har sett en hel bever) og vannet som ligger der som et speil. Livet er herlig på tur etter suter. Viggo kommer innom, det blir skitprat og tida går uten at det blir mye mer seriøst fiske. I ellevetida gir jeg meg, strålende fornøyd med å ha kjent suterslim på hendene for første gang på altfor lenge. Det blir neppe like lenge til neste gang. Får man håpe.

En ettermiddag i vannkanten. Nok en blanketur.

Nok en tur etter karpa, nok en tur uten fisk. Men sosialt og hyggelig var det, da deler av dagen gikk med til å prate skit med noen av gutta i Brolly Bros. For en gjeng! Tommy og Svenn hadde mista hver sin fisk før jeg kom, ellers var det i det hele tatt temmelig lite action. Det ble med noen bilder for min del. Får se om det blir et nytt forsøk i morra kveld.

Jeg har aldri påstått at jeg er utpreget ryddig...

Snaddermat for fisken. Ikke så godt for fiskeren, men det er fristende.

Viggo var innom en tur for en prat. Svenn og Tor Magnus satt stort sett og holdt hverandre i handa.

Det dukker alltid opp et lite dyr eller to...

Jeg var glad jeg slang gummistøvlene baki bilen før jeg dro avgårde. Dette er utsikten fra stolen...

Denne lille hyperaktive krabaten var det virkelig ikke lett å få noe bra bilde av. Får prøve igjen neste gang...

Christmas came early... Pluss noen blanketanker.

I dag fikk jeg en etterlengtet hentelapp i posten. "Betalingen" for escarapportene jeg skriver hadde kommet. I form av ei diger pakke fra Campelen på Bryggen. Jeg reiser avgårde, blid og fornøyd, klar for å hente godsaker. Adam vakke i paradis særlig lenge, og jeg ble sørgelig skuffa når jeg kom ned. Neeei... Den pakka hadde de ikke hørt om. Det viste seg at den var feilsendt, og var blitt sendt tilbake og videre og hit og dit og hei og hå. Hvorfor jeg hadde fått hentelapp kunne ikke den søte lille sommerjobberen svare meg på. Hjem igjen med uforrettet sak altså. Først en tur innom Stoa for å titte etter multene, som ikke var å se, så hjem for å pakke bilen for multe og karpejakt.
Jeg begynte med multene. Hadde sett meg ut noen forskjellige steder jeg ville se etter dem, og på tredje plassen ble det klaff. Eller... Jeg fant dem i alle fall. En liten stim som svømte rundt i ei bukt og vaka. Desverre reagerte de ikke på foring, og uansett hvor i bukta jeg stilte meg var de godt utenfor kastehold. Jeg måtte nøye meg med å se på dem, noe som i og for seg var ganske ok. Utrolig stilige fisker.
Etter en stund begynte det å blåse litt for mye, og jeg dro innenlands til et lite vann som har en ok bestand av tildels stor karpe. Her var det mye overflateaktivitet, masse karper som kruste rundt i overflata og en god del rulling i sommersola. Stalking var planen, og både mais og brød ble prøvd, men ingenting fungerte. De var rett og slett ikke interessert i mat. Etter en stund ble jeg sittende og titte på dem istedet, og slike stunder er i grunn altfor sjeldne. Å sitte alene ved et lite tjern i skogen, titte på karper, fugler og en og annen orm er jaggu såkalt balsam for sjelen. For å dra til med en solid klisje. Det er digg å kunne koble helt ut og nyte synet av sju - åttekilos karper som ruller i vannet rett utenfor. Jeg kommer nok til å prøve å fiske på dem en dag, men i dag holdt det å beundre dem. Ryggen på ei stor karpe som bryter overflata ti meter fra land er et mektig syn, og jeg er glad jeg har muligheten til å oppleve det. Jeg fikk også besøk av en annen liten svømmende krabat som jeg mistenkte var en slettsnok, men som sannsynligvis er en buorm. Fin opplevelse.




Vel hjemme sjekker jeg status på den forsvunnede pakka, og skulle man ha sett, den hadde kommet på riktig sted. Ut i bilen og ned på postkontoret. "Jeg skal hente den svære der", sier jeg. "Det var jaggu godt!", var svaret jeg fikk...

Snadder

Karuss

I år har det blitt noen turer etter karussen, og selv om det er et lite stykke å kjøre for en kveldstur er det definitivt verdt det når man kommer frem. Vannet er usedvanlig tiltalende, og huser flotte eksemplarer av både karuss og karpe. Foreløpig har det blitt mest karussfiske, men etterhvert håper jeg det blir tid til et karpepass der også. Her er resultatet etter tre turer dit de siste ukene, første tur leverte en fisk, andre tur leverte fem og siste tur regnet bort i et solid tordenvær.

Her er et lite utvalg av fiskene. Det er fantastisk flotte skapninger, som kan drive en til vanvidd når man jakter på dem. Noe som i grunn gjør gleden ved å lande en desto større.

940

915

1145

1120

Starte med blogg?

Njaaa... Skal jeg det da? Man bør jo ha en blogg. Alle har det. Tror jeg... "Alle".
Jeg kommer i alle fall til å legge ut litt tekst og bilder fra forskjellige fisketurer og slikt, så får vi se om det blir noe greie på. Det blir det neppe, men det er lov å håpe. Nytteverdi? Nei, ikke stort, men det er jo gøy å skryte litt, selv om det er temmelig langt mellom fangster å skryte av... Trist i grunn... Vi får se. Ønsk meg lykke til, internettet er jaggu en nifs plass, men så lenge jeg ikke blir en kjendisblogger er jeg i grunn fornøyd. Jeg tror jeg er godt innafor der...