mandag 30. august 2010

Abborturen som ble litt annerledes

Lørdag kveld var det tredveårslag, og Kjetil og jeg ble naturlig nok sittende og prate fisk over ei kasse vin. Alltid trivelig, og vi bestemte oss for å ta en tur etter abbor, og samtidig kartlegge vannet litt med ekkoloddet en dag. Kjapt kom vi frem til at mandagen egentlig var den eneste dagen som funka, og heldigvis for det. Vi la ut rundt halv seks, og starta med litt abborjigging. Fisket var nokså tregt, men vi fikk et knippe søt fisk på rundt halvkiloen. Vi går fort lei, da de store ikke ville være med på leken, så vi legger ut på en dorgerunde, og prøver å danne oss et bilde av dyp og bunnforhold. Dorginga leverer etterhvert en ålreit ørret på 420 gram, jeg er i alle fall fornøyd, da det er den største brunørreten jeg har fått i år. Kjetil mener vi bør sikte litt høyere, men han er alltid full av prat om diiiiger ørret i vannet, så jeg bare lar ham holde på. Og rister litt på hodet for meg selv... Idiot som jeg er. Vi går tom for bensin, og roing gjør at kartlegging av vannet utgår. Istedet satser vi på abboren igjen, men får ingen det er verdt å ta bilde av. Morsomste var da en halvkilos tar jiggen, og en som er godt og vel dobbelt så stor følger etter den. Ikke det helt store altså....

Ørret på 420 gram. Jeg trodde den var helt grei...

Vi står nå der og prater skit og denger jigger, til det plutselig kommer et lite hyl fra Kjetil... Jeg kikker fort bort på ham og stanga, og fort går blikket i retning jiggen. Der plasker det drøyt! "Det er svær ørret!" kommer det fra Kjetil. Fisken viser halen en gang til, og svaret mitt er "Det er DRITsvær ørret!!" For det er det... En flott skogsørret har tatt jiggen hans, og gjør presis som den vil med den stakkars fiskeren! Kjetil har ingenting han skulle ha sagt, fisken bestemmer alt. Den oppfører seg typisk som storfisk. Ikke noen hysteriske sprell, bare tung, rolig svømming, og drar snøre av Stellaen som den selv vil. Den viser seg frem flere ganger, og jeg sier til Kjetil at dette er nok i nærheten av målet ditt for turen (han hadde sagt at han ville ha trekilosørret tidligere på kvelden, noe jeg avfeide som en spøk...) og jeg kan samtidig se at jiggen ikke akkurat sitter dritgodt... Etter en stund gjør jeg et første håvingsforsøk. Et mislykket sådan... Jeg satt med hjertet godt oppi halsen da fisken, som var godt oppe i håven, plutselig ikke var der mer... Men heldigvis sitter fremdeles jiggen i kjeften på den. Andre forsøk går en hel del bedre, og før vi vet ordet av det sitter vi med stor brunørret i håvnettet!

Endelig i håven!

Vel oppe i båten er det en runde med jubling, high five og gratulasjoner, før fisken blir veid til 2730 gram, fotografert og til slutt sluppet ut igjen der den hører hjemme. Slike fisker vil vi ha svømmende der fremover også.

Gutten gliste godt!

Heftig fisk fra lite vann...

Tilbake med seg. vokse seg større og feitere!

Etter dette ble det litt halvhjertet abborjigging, men vi får ingenting mer. Det gjør egentlig ikke noe. Vi er greit fornøyd uansett (spesielt Kjetil), og det begynner å mørkne. Vi tar kvelden, vel vitende om at både abbor og ørret skal fiskes igjen ganske snart, i det lille vannet i skogen.

fredag 27. august 2010

Årets siste karpetur

Karpefiske har det jaggu ikke blitt rare greiene av i år... Ei ukes fisking i nord la greit beslag på goodwillen hos fruen, og med påfølgende ferietur og deretter fiskefestival har det rett og slett blitt lite tid. Sånn så det ut fremover også, da jeg på mandag satt og kikket på kalenderen. Alle helger til uti oktober var smekkfulle av aktiviteter for liten og for stor, og ingen av dem hadde særlig mye å gjøre med bivvy, bedchair, boilie og nappvarsler... Et lite lyspunkt kunne jeg se, og etter kjappe forhandlingsrunder på hjemmebane var alt klart for årets siste overnatting etter verdens beste fisk. På onsdagen fikk jeg klemt inn en liten foringsrunde før barnehagehenting, og i går kveld ble den trofaste 240en stappet full og jeg la i vei mot de dype skoger og karpene der.

Det fores med boilies, pellets og herlige Frolic.

Vel fremme gikk det ikke lang tid før bivvy var oppe, senga oppslått, agnet i vannet og ølen åpna. Tor Magnus tok turen innom for litt kveldsfiske og skitprat (noe som var fint, i og med at jeg hadde klart å glemme kameraet...) og kvelden ble etterhvert ganske så bra. Jeg hadde som sagt foret på forhånd, og prøvde så godt jeg kunne å treffe disse forplassene med krokagn og rig. Første forsøk gikk i toppen av et tre tvers over bukta, andre traff ganske bra. Jeg hadde fått ut to stenger, og drev og rigget den tredje da kveldens første alarm skulle få gi lyd fra seg. Stanga jeg hadde plassert i varsleren omtrent femten minutter før hadde plutselig karpe i andre enden, og varsleren hylte greit mens snøret ble flekket av spolen. Opp fra holderen, tilslag og tungt svar i andre enden. Desverre går den løs etter å ha vist oss at den var brukbart stor. Bittert, men så definitivt med på å øke trua på resten av turen.
Vi er dypt inne i en samtale om vannets største karpe (En lineær speil som heter Linnea, tatt tidligere i sommer og veid inn til pene 8,5 kilo) Da Det plutselig skriker til på en av mine stenger. Fisken sitter, og er åpenbart sprek og vill, men er tydelig ingen kjempe. Etter en flott fight kan vi håve en pen liten skjellkarpe på 4030 gram. To kontakter med fisk, og det på et tidspunkt jeg egentlig ikke hadde sett for meg at jeg kom til å ha noe action.

Vakker fisk på 4030 gram

Tor Magnus må etterhvert komme seg hjemover, han pakker sammen de dårlige ananasboiliene sine og reiser avgårde. Jeg finner soveposen, og får etterhvert også sove. Blir vekt av noen linere en gang i blant, og sliter åpenbart litt med å få sove igjen etter det, men totalt sett blir det helt greit med søvn. Helt til klokka blir 0515... Den samme stanga og samme pop-upen som kvelden før leverte firekilosfisken er nå i full gang igjen, og før jeg har funnet briller og støvler er fisken greit over på andre siden av vannet. Tilslaget sitter, og jeg kjenner at det her er endel mer tyngde. 1.75lb-stanga bøyer seg i en vakker bue, og fighten blir meget bra. Til slutt bretter jeg håvnettet rundt en ålreit speil, og vel oppe på matta ser jeg at dette lett er over fem kilo, kanskje til og med pers. Ganske snart lyser displayet på vekta mot meg, og jeg kan koste på meg en liten happydance! 6120 er ny pers og min første karpe over seks kilo! En artig detalj er at denne fisken faktisk er den samme fisken jeg fikk 23. august i fjor. Som frem til i dag morges var persen min. Samme fisk, ny pers altså!
Fisken går i sekken i påvente av bedre fotolys, og jeg prøver å legge meg igjen. Det går selvsagt ikke, så jeg flytter bedchairen utenfor bivvyen og blir sittende med kaffekoppen og se sola kaste mer og mer lys over vannet. Erfaringsmessig er dette den aller beste tiden for karpene, fra omtrent 0500 og utover, og jeg har så definitivt trua på mer action. Og action får jeg. Samme stanga og samme swimmen leverer nok en fisk, denne gang en liten en på 2970. Den blir sekket ved siden av den forrige, og jeg tar meg et par striper Walters mandler for å feire.

6120 og 2970

Resten av turen går stort sett med til å sløve i solen. Jeg mister en fisk til pga et halvt lite tre som hadde lagt seg over snøret mitt, men tar det ikke veldig tungt. Turen er bra, fisket er bra og kaffen er nykokt og varm. Kan man egentlig ha det særlig mye bedre? Jeg tviler.

I vann uten snags, og på kort hold er det ikke noe i veien for å bruke litt lettere utstyr enn vanlig på karpene. Den til høyre leverte fisken.

Home away from home...

søndag 22. august 2010

Karpe og karuss. En nydelig augustnatt i det fri.

Det åpnet seg plutselig en gyllen mulighet for litt karpefiske i helgen, og turen gikk til et vann jeg aldri har fisket karpe før. Jeg har vært der flere ganger, men alltid har det vært karussen som har stått i fokus. Hver gang har jeg sett de rullende storfiskene ute på vannet og tenkt at "Neste gang! Neste gang blir jeg over natta og venter på å bli vekket av hylere!". Endelig passet ting bra. I firetiden var jeg på plass, og ganske kjapt var jeg rigget med bivvy oppe og tre krokagn i vannet. Som nevnt har jeg fisket endel karuss i vannet tidligere, og selvsagt gikk det ikke lang tid før matchstanga var rigget og duppen lå velbalansert i overflata. Kort oppsummert var karussfisket treeeeeegt.... Ettermiddagen og kvelden gikk uten fisk på land, og selv om det i blant var fisk inne på swimmen virket det i det hele ganske dødt.
Etterhvert ble senga redd opp og jeg gled fort inn i den ekstra gode søvnen man får på en karpeseng ute i friluft en mild augustnatt. Klokka 0500 var det imidlertid slutt på kosen. Hylerunnet er av det kraftige slaget, og som vanlig stresser jeg som et dyr med å komme meg ut av posen og inn i fiskemodus. Desverre var det til liten nytte, for fisken løsner ganske kjapt etter at jeg har løfta opp stanga. Lite å gjøre med, men godt å få bekreftet at de er der og at de spiser boilies. Jeg prøver å legge meg igjen, men det er vrient å få sove etter en slik brutal vekking, så jeg setter meg i vannkanten med matchstanga igjen. Det er fremdeles tregt, men ettersom morgenkvisten begynner å bli tidlig formiddag ser jeg stadige tegn til fisk i området, og trua stiger et par hakk. Jeg har noen smånapp, men karussen er ikke kjent for å være et grådig beist som hiver seg over krokagn med dødsforakt, så som så ofte er med karuss er kroking vanskelig. Til slutt, etter å ha nedjustert hele dupptacklet et par hakk, ser jeg endelig duppen løfte seg for så å forsvinne under. Tilslaget sitter godt, og fisken fighter faktisk bedre enn noen annen karuss jeg tidligere har fått har gjort. Jeg begynner å mistenke en liten karpe/karuss-hybrid, men vel i håven ser jeg at dette er the real deal. Pen er den også, og jeg innser at det sannsynligvis er ny pers. Vekta bekrefter dette, og etter en liten fotosession forsvinner den 1315 gram tunge fisken tilbake i vannet igjen.

1315 gram og ny pers.

Karpene glimrer derimot med sitt fravær. Slik de jo i blant har for vane... Etter litt mer resultatløs karussfisking begynner jeg å pakke sammen. Bivvy, seng sovepose og diverse småtteri blir pakket, kameraet legges på plass og jeg innser at det snart er på tide å pakke stengene. Omtrent i det jeg tenker tanken skriker det i i den midterste nappvarsleren, og jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke kuttet ut fisket tidligere! Viser viktigheten av å fiske til the bitter end. Fisken krokes skikkelig, gir meg en fin fight, håves kjapt og veies til 3510 gram. Ingen kjempe, men en fin bekreftelse på at jeg gjør ting omtrent slik de bør gjøres, og en meget bra avslutning på turen! Desverre ble bildene kass, Siden kameraet som sagt lå i bagen måtte jeg rigge opp hele selvutløseroppsettet på nytt, og det gikk åpenbart litt for fort... Finfint fokus på bakgrunnen i alle fall...

3510 gram og en fin avrunding av turen.

tirsdag 10. august 2010

Langesund Fiskefestival 2010

Da var årets festival vel overstått, og jeg sto på land hele helgen... Det var i og for seg helt greit, nok å gjøre, og selv om det var dødelig slitsomt å være konkurranseansvarlig var det samtidig skrekkelig moro!
Oppsummert vil jeg si årets festival ble en suksess!Konkurransearrangementet gikk smertefritt, været var tett innpå perfekt, fisket var temmelig bra, arrangementet i sentrum ble godt besøkt og på toppen av det hele fikk vi en norsk vinner! Anders Larsen sørget for å hente hjem seieren med 21 arter (10 på lørdag og 11 på søndag), hvorav flere av fiskene var av betydelig størrelse. Blant annet fikk han brungylt på 300 gram, blåstål på over halvkiloen, knurr på drøyt 400 gram og både lomre og skrubbe av poengsankende størrelse. Veldig bra jobba Anders, det blir definitivt champagne på neste truttafest! På de neste plassene kom Henrik Karlén og Kenneth Johnsen, noe som vil si at Trutta til slutt tapetserte pallen, og faktist tok fem av de ti øverste plassene. Det er bra det gutta!
Ellers var et av helgens høydepunkt helt klart Sonny Stjärnås sin nye norgesrekord på blåkjeft, med en sinnsyk fisk på 1700 gram! alltid gøy med rekorder, og ekstra gøy når de kommer på festivalen.
Ellers er det verdt å nevne barnefiskekonkurransen, som med 113 deltakere ble en stor suksess. Alltdi gøy å se barn som koser seg med fiskinga, og atpåtil ble det et par fine fangster.

Jeg vil takke alle deltakere og medhjelpere for at dere var med å lage en knallbra festival! Måtte den bli minst like bra til neste år!

Til slutt litt bilder:

Kim Tore lager farse av noen titalls kilo makrellfilet til hamburgere. De ble gode!


Full rulle og full brygge! Ungene koser seg.

Storfiskkongen Cato Bekkevold hjelper kidsa.

Trine Fallet Ruud med hvitskate på åtte kilo. Drømmefangst i min bok!

Emil Fallet Ruud med brosme på 12,6

Magnus Karlsson med søt rødknurr

Sonny Stjärnås med ny norgesrekord! Blåkjeft med de vitale mål 1700 gram og 46 cm.

Innveiingsgjengen i full sving.

God stemning i innveiinga!

Øystein og Stig var uheldige og fikk brann i motoren! Heldigvis gikk det bra, og røde kors kunne hente dem og taue dem inn igjen.