Tid for abbor igjen

Ikke før hadde man såvidt startet på årets sørvsesong, Så var man i gang med abboren. Jeg trodde jeg skulle få god tid til sørv en liten stund, men våren har kommet med et brak over det hele, så den gang ei...

Kjetil ringte meg i går kveld og var omtrent i fistel... "Nå har jeg en GOD nyhet til deg her! Isen er vekk! Vannet er åpent!", var beskjeden jeg fikk på telefon i går kveld. Isen hadde gått i løpet av dagen, og vannet lå der speilblankt og fristende. Det var selvsagt ikke tvil, så halv ni i dag morges ringer jeg Kjetil og ber han komme seg opp av senga, her skal det fiskes! Jeg plukker ham opp og vi drar avgårde. Båten ligger klar, vannet glitrer i morgensola og vi hiver oss i båten og fossror utover.
Kort sagt... Det var seeeegt. 4,5 grader i vannet, og under 24 timer siden isen gikk er ikke helt det som skal til for å få fart på abboren, men det brød ikke vi oss så mye om. Vi spiste kjeks, drakk kaffe, pratet skit og fisket, og slik gikk timene på vannet altfor fort. Oppsummert ved fiskeslutt hadde jeg blitt grundig slått av Kjetil med to godkjente abbor mot en langt under pari. I tillegg feilkroka jeg en i halen, men den var i grunn temmelig knøttliten den og. Det er åpenbart ikke helt tida for bonanzafiske ennå, men vi er i gang, og fortsetter dette været blir det nok bånn gass på fisken i løpet av relativt kort tid!

640 gram

780 gram

...og takk for i dag.

Sørv igjen. Meitesesongen er i gang!

Det er sørvsesong igjen, og jeg fryser ved Gunnekleiv igjen... Hadde første turen på onsdag, men blanka så det sang. Tror jeg hadde et napp, men er ikke helt sikker. Tregt var det i alle fall. Kveldens høydepunkt var da et sjeni (med s) dro på i 80 forbi fotoboksen i 60-sona. Halve Porsgrunn lå badet i rød blitz. Det var altså kaldt, dødt og med et relativt kort glimt av fornøyelig underholdning. Jeg pakket sammen utstyret med is på, satt meg i bilen, skrudde varmeapparatet på maks og dro hjem.

I går hadde jeg kjempetrua, for det var superdigg vær, og i motsetning til forleden kveld var det meldt varmegrader hele natta gjennom. Trua sank og traff bunn med et smell da jeg kom opp og så at fjorden langtfra var så rolig og flat som jeg hadde trodd. Den lille vinden som var kom fra verst tenkelige retning, og duppfisket ble mildt sagt vrient i bølgene. Likevel klarte jeg å lure to sølvblanke rakkere. Den første på 640 gram, den andre på 710 gram. Ikke det heeelt store, men helt klart godkjent. Neste gang blir det bedre!

640/35

710/36

Siden fisket var tregt, og det var slitsomt for huet å skulle følge duppen hele tida, tok jeg noen pauser for å ta litt bilder... De ble sånn passe, men beskriver idyllen ved fjorden på perfekt vis!

Grenland på sitt beste!

Venter på napp i landlige omgivelser.

Uansett resultat (som i og for seg ikke var halvgærnt, bare ikke så bra som det kan bli) er det utrolig deilig å ha startet på årets meitesesong. Gleder meg til tiden fremover med flere turer bak duppen.

Gjedde og sik på Jarenvannet

Da har man vært på fisketur igjen! Jaggu...
Det var lenge siden sist nå merket jeg. Veldig lenge. Sist jeg var på en skikkelig tur sto jeg og hutra og frøys på isen på Eidangerfjorden. I tåke, sørpe og med et ufyselig vindgufs som skar gjennom flytedress, ulltøy, marg og bein. Likevel, slike minner forsvinner ganske fort, og lysten til å fiske mer, mer, mer dukker opp igjen overraskende fort. Tid og anledning er det gjerne verre med.
Det var altså med en ikke så rent liten kribling i magen og lykkefølelse i hodet jeg satt meg i en ferdigpakket bil etter jobb for å vende frontlyktene østover.
Helgens mål er Jaren, og storgjedda som svømmer der. Muligheten for sik som ny art trekker nesten like mye, spesielt når man har sjans på de vrikelig stor i tillegg... Jaren er omtrent tre timers kjøring fra meg, men heldigvis bare en time fra Audun, så Årnes er første stopp. Godt selskap, god stemning, kald øl og varm mat. En finfin kveld blir til natt, og etter en god natts søvn er vi klare som nyvaska kjøkkenvinduer der vi setter oss i bilen og farer avsted.

Vel fremme kan vi nyte synet av et islagt vann badet i sol fra skyfri himmel. Det tegner til å bli en fantastisk flott dag, og humøret er på topp da vi går utover isen, i retning en av godplassene. Audun fikk en fjortenkilos på vannet tidligere i vinter, og planen er å fiske samme plassen nå. Samtidig ligger det et par gode sikplasser i samme område, så det er ikke så vanskelig å bestemme seg.

I godt driv over isen. Audun tok med Nina, så hun kunne dra pulken.

Vel på plass drar Audun i gang motorboret, og japt har vi funnet noen gode plasser å sette gjeddetacklene. Motorbor er det lvo å være skeptisk til, men jeg må innrømme at jeg er begeistret. 50 – 60 centimeter is, hvorav halvparten stålis, er et slit å bore seg gjennom med et bor med stor dim, og når det i tillegg fort blir et titalls hull er det få som klager på motorstøyen...

Start da!

Aaah. Lettvint!

Vips, ferdig!

Næmmen svarte da, er det vasspest her ute nå??

I tillegg til å dra pulk var Nina rå på å rigge ismeitepoder og agne gjeddetackler.

Silda er i vannet og stanga er godt plassert i Auduns geniale hjemmelagde ismeitepod.

Med seks gjeddetackler agnet med sild i vannet kunne vi bruke tid på det som i ettertid skulle vise seg å være turens høydepunkt for meg. Kikkfiske etter sik. Ikke at jeg fikk veldig mye eller veldig stor fisk. Det gjorde jeg nemlig ikke. Nei, å ligge der på isen, med huet nedi 250mm-hullet og titte på agnet mens man venter på fisk er noen av det artigere jeg har gjort på lenge. Jeg har alltid vært glad i visuelt fiske, og å se fisken komme inn, svømme rundt og til slutt ta agnet (med påfølgende tilslag fra min side) er noe av det beste som finnes om fisken heter berggylte, suter, karpe eller sik. Ved sikfisket har man et temmelig begrenset område å kikke på, så man kan samtidig ligge der og lure på hva som befinner seg rett utenfor der hullet tillater en å se. Mengden underholdning varierte endel. Av og til var det flere fisk samtidig under hullet, og stadig fisk inne og snuste, andre ganger var det en og annen med jevne mellomrom, og ofte var det ikke tegn til liv. At en god del av fiskene som var innom samtidig var helt sjokkerende store hjalp også greit. Audun beskrev kikkfisket etter sik på Jaren slik: "Det krever litt tålmodighet og stayerevne. Det er liksom ingenting, ingenting, ingenting, TOKILOS!!, ingenting, ingenting...." Spennende var det i alle fall, og i blant klarte vi til og med å lure noen av dem til å ta agnet.
Agnet var forøvrig et kapittel for seg... Jeg synes av og til maggot kan være litt klønete å få på kroken hel, men den tar man jo i blinde med fortenna i forhold til fjærmygglarvene...

"Aaargh, så liten og skjør da!"

I dyp konsentrasjon, eller med hjerte i halsen. Fra "nå sovner jeg nesten" til "der mista jeg akkurat fire år av livet mitt... og det var verdt det!"

"Der! Der var det en diger en!"

Av og til lurte vi på om Nina hadde sovna... Dypt konsentrert og etterhvert fikk hun fisk også :)

Første dag startet ganske bra. Audun så ei gjedde følge etter silda da han hevet den opp for å sjekke at den hang riktig ved utplassering. Vi hadde flere småpip og et par reale run. Jeg landet en fisk på 5100 gram, og hadde kontakt med noe betydelig større. Desverre ble det med den ene gjedda, men sik som ny art, god kaffe i koppen, godt selskap på isen og et spennende kikkfiske gjorde dagen veldig bra. Vi pakket sakene og kom oss avgårde i sjutida, akkurat i tide til å få med oss landskampen. Den hadde omtrent samme resultat som oss, ikke helt topp, men slett ikke så verst likevel. Underholdningsverdien på kampen måtte se seg ettertrykkelig smadret av turen vår.

Turens eneste gjedde. Liten, men akk så fin!

Dagen etter ville vi på isen tidligere. Vi bestemte oss for å være en time tidligere ute, og prøvde å få oss så mye søvn som mulig. Nå stilte vi klokka på søndag, så når vi hadde vært på isen klokka 0800 på lørdag, og var der 0700 på søndag betød det i praksis to timer tidligere enn dagen før... Det var sånn passelig ålreit å se "04:50" lyse mot meg på dashbordet i bilen da jeg satt meg inn på søndagen. Dag to var endel gråere og litt surere enn dagen i forveien, og gjeddene hadde åpenbart tatt en fastedag. Ikke så mye som et pip fra noen av varslerne hele dagen var ikke direkte oppløftende, men sånn kan det nå en gang være på Jaren. Sikfisket var derimot langt mer suksessfullt på søndagen. Tidlig morgen ga mye bedre uttelling, og litt variasjon i teknikk hjalp oss til å lure fler fisk. De kan, som kjent, være temmelig frustrerende... Spesielt når en fisk greit over specimenkravet tar agnet, og i omtrent samme sekund spytter det ut igjen kan man bli går i håret. I tillegg til den episoden mistet jeg en på rundt halvannen... Jeg klarte til slutt å lande en halvkilosfisk, og Audun slo til med en pen en på 1,3 kilo.

Min nye art og pers. 475 gram veide den, og selv om de store jeg mistet lå og gnog i bakhodet var jeg greit fornøyd. Det er IKKE siste gang jeg gjør dette!

Auduns langt finere fisk på 1300 gram. Må slå den neste gang...

Dagen gikk overraskende fort unna der vi lå med nesetippen i isvannet, og utpå kvelden måtte jeg bite i det sure eplet, pakke sammen og begynne på det som skulle bli en litt irriterende lang vei hjemover. En stengt vei sørget for en omvei på nesten to timer, så da jeg kom hjem var det bare å nesten sovne i dusjen, for så å finne puta. Man sover sannelig godt etter to dager utendørs!

Ny art på årets første tur

Ikke overraskende startet fiskeåret 2011 på isen. Nærmere bestemt isen på Eidangerfjorden. Rapporter hadde tikket inn om lysing som viste seg å slett ikke være lysing i det hele tatt, men kolmule, noe som for min del var temmelig interessant. Kolmula er en fisk jeg har vært på jakt etter lenge, men ikke har klart å lure. Tilsynelatende forsvinner den fra alle klassiske kolmulesteder så fort jeg nærmer meg, og mange har ment at det er komplett ubegripelig at jeg har klart å unngå den så lenge. Dem om det...
I dag var i alle fall min dag! Ikke var det mye tid, og ikke ble fisketuren planlagt særlig godt, men avgårde bar det for et par timer på isen. Vel på plass på fjorden kan jeg hilse på en god gjeng kolmulejegere. Geir, Martin, Roger, Andreas, Fredrik og Bjørn var alle på plass for å jakte storfisken, og bidro til å gjøre timene på isen til både trivelige og sosiale.
Jeg bytter til meg et par "Salte-spesial"tackler mot noen esca på vei ut, og tacklene leverte hele veien. Takk for det Bjørn!

Geir Sundet under vintersolen.

Etter å ha skitpratet litt med gutta får jeg boret tre hull og rigget stengene. Agn måtte jeg låne av Geir (takk for det til Limanda!), og ganske snart var hele riggen på vei ned mot 90 meters dyp. Etter å ha plassert tacklet på rette dypet begynte jeg å rigge stang nummer to, og omtrent halvveis i agningen rister det i tuppen på den første stanga. Tilslag, noen meter sveiving og vips; Art nummer 71 ligger på isen. En svært akseptabel kolmule på 650 gram, og dagen er allerede reddet.

Kolmule 650 gram

Jeg ga meg selvsagt ikke med det, men fulgte etterhvert opp med nok ei kolmule, denne gangen en litt større en, som dro vekta til 710 gram. Dagen er fin, solen skinner, kaffen varmer, skravla går og målet er nådd.

710 gram og en respektabel pers.

Etter en liten stund napper det ytterst forsiktig i tuppen på Skogseidstikka, som jeg noe overmodig hadde brukt opp omtrent alt snøret på for å nå ned til bunn, og jeg tenker at her har vi en til. Jeg gir et lite tilslag, og fisken der nede svarer med å rase ut, og lage en solid bøy i stanga. Jeg må bare holde igjen så mye jeg tør, for bunnen av spolen er godt synlig, og det er skremmende lite snøre igjen å gi. Heldigvis gir fisken etter, og jeg får pumpet den opp til isen. Der blir den misfornøyd igjen, og gjør noen finfine utrusninger før jeg får presset dens opp av hullet, hvor Andreas kan lempe den lett opp på isen. Lyr på 3140 på Skogseidstikka og en Exage 1000 anbefales herved på det aller varmeste!

Lyr på 3140 som gjorde dagen litt mer spennende.

Dagen fortsetter med en sei som omtrent vrenger den ene stanga til Geir ned i hullet, og jeg får se en overraskende smidig mr. Sundet hive seg rundt og berge stanga og etterhvert fisken. Den veide et eller annet sted mellom fire og fem kilo, og var vel den største fisken som ble tatt i dag.

Småpanisk stemning og en smidig isfisker.

Finfin sei på fjordisen.

Mr. Sundet med ei fin kolmule.

Fredrik fighter en makrelldouble. De veide rundt 500 og 900 gram.

Etterhvert pakker jeg sammen for å dra, men før jeg kommer meg avgårde får jeg gleden avb å se Martin lande en fin småflekka rødhai på rett over kiloen. Jeg knipser noen bilder, rasker med meg restene og vender nesen hjemover.

Den glade mannen og haien.


En utmerket start på 2011, måtte det fortsette slik!