torsdag 16. desember 2010

Fiskeåret 2010 - Et utdrag

Fiskeåret 2010 var et temmelig bra fiskeår. Mange fine turer (både alene og sammen med gode fiskekompiser), noen fine fisker, mange gode opplevelser, noen nye arter og noen nye perser. Jeg er ikke i stand til å klage på fiskeåret 2010. Det er klart, man får jo aldri helt nok. Selv om man etter en periode med hardkjør er litt mettet for en stund, varer det ikke lenge før det rykker i fiskenervene igjen. Uansett, jeg er fornøyd med årets fisking.
Oppsummert i tall ble det totalt førtifem forskjellige arter. Av dem var fem ny og tolv nye perser, men viktigere enn tall er de gode opplevelsene. Jeg har aldri vært særlig god på tall, men jeg er en jævel til å kose meg!

2010 begynte med isfiske på sjøisen. Det var drittkaldt og da isen på Eidangerfjorden nådde en tykkelse på 70 cm var det to spørsmål som dukket opp i hodet mitt der jeg sto med det sløve boret og svetta.
#1: Hva i hel**** driver jeg egentlig med?
#2: Kommer det noensinne til å bli vår i år?

Jeg fant aldri ut hva jeg drev med, men det ble heldigvis vår til slutt. Mer om det senere.

Isen leverte ganske mye fisk, blant annet to nye arter i form av småflekka rødhai og øyepål, og en ny pers på lysing. Det var i grunn ganske ok å stå der å fryse til tider.

På isen så det av og til slik ut, og man visste det ville bli en fin dag.

Et par skiturer med innlagt isfiske med familien ble det også, uten at det ble noe fisk. Trivelig var det i alle fall, selv om det stort sett var morsommere å øse is enn å fiske...


Da isen forsvant ble jeg for det første overrasket, for det andre godt fornøyd. De første småsure vårukene gikk med til å jakte på kilosskrubba, men det gikk temmelig dårlig. Fikk noen sjøørreter, men de var ikke særlig store de heller.

Etterhvert ble det klart at våren faktisk hadde kommet, og selv om det fremdeles var kaldt og kjipt gikk det an å komme i gang med litt skikkelig fiske. Duppmeite etter stor sørv er ofte ganske moro, og selv om jeg ikke nådde målet om den magiske kiloen kan jeg ikke sitte her og sutre over uttellinga. Kiloen kommer kanskje til våren?



Det ble endel turer med fine folk i godt humør, og bildene er både gode minner og fin inspirasjon for neste års satsing.

En fisk som skulle komme til å prege fiskeåret 2010 var abboren. Jeg hadde aldri satset reelt etter de store abborene, men når jeg først gjorde det fikk jeg ganske bra uttelling kjapt. Den første turen leverte kilosfisk, og etter en drøss flotte turer med fiskekompis Kjetil og på egen hånd kunne jeg oppsummere et abborår godt over forventingene. Et fint knippe fisk over kiloen ble det, og jiggfiske etter abbor seiler opp som et nytt favorittfiske.







Etterhvert ble det tid for favorittene. Suter, karpe og karuss har en spesiell plass i mitt sportsfiskerhjerte, og det er alltid en sann glede å dra på jakt etter dem. Selv om det til tider blir magert resultat. Fiskeformen tiltaler meg mye på grunn av roen det gir. For Trym er det latskapen som blir tilfredstilt, for min del er det mer nærhet til livet i vannet og på land rundt meg... Naturen slutter å bry seg om deg når du sitter musestille i vannkanten noen timer. Det er en naturopplevelse man kan nyte uten å måtte dra langt inn i skogen eller høyt til fjells, og den står ikke tilbake for noe.









I juli kom sommerens høydepunkt, nemlig en ukes fiske etter kveite i farvannet utenfor Tromsø. En fantastisk tur, med gode kamerater, fine opplevelser og kule fisker. Kjøreturen oppover var i grunn fin, og selv om 190 mil alene i bilen var akkurat litt for langt er jeg glad jeg tok turen. Så er det gjort liksom.

Starta med litt vederbukfiske i Mjøsa på vei nordover.









Etter kveitefisket var det tid for familieferie, og selv om bilen var greit lasta med fiskeutstyr ble det ikke brukt de tre ukene ferien varte. I grunn like greit, etter ei ukes hardkjør etter kveita var jeg god og mett. Ganske snart skulle behovet igjen melde seg, men først gikk all ledig tid med til å arrangere Langesund fiskefestival. Det var et slit, men et veldig morsomt slit! Med lokal seier, og en pall tapetsert med kompiser fra Trutta sportsfiskeforening var alle veldig glade og fornøyde. Endelig skulle det bli mer fisking for min del også...

Litt familiehygge ble det til til på hjemlige trakter også, og da gjerne på hytta. Der kan små og store fiske og bade, leke og lese og spise plenty med görgod grillmat. Det gode liv, helt enkelt.


Det fortsatte med abbor, karpe og karuss. Karpefiskene ble desverre ikke prioritert i år, da mesteparten av sommeren gikk med til ferie og kveitefiske, men de turene jeg fikk var veldig fine. Etterhvert kom høsten lurende, med den fulgte abbor, abbor og atter abbor, og etterhvert et lenge planlagt besøk hos en god gammel venn. Turen etter asp på Øyeren med Audun er nok sammen med kveiteturen årets fisketurhøydepunkt, at den også skulle levere en av kandidatene til årets fisk for min del trakk så definitivt ikke ned.





Etter aspturen ble det stille. Det ble stille lenge, helt til det plutselig var duket for langtur igjen. Ferden gikk over vinterfjellet i retning Sognefjorden, Jon lagde god stemning i bilen med banjoen sin og vi sang «Partysvenske» til vi ikke hadde stemme igjen. Dan hadde stemme igjen. Fisket var så som så, med noen som ikke ville dele med seg, og andre som ikke fikk det de ville ha, men sosialt var hele turen en solid specimen.



Dette er et lite utvalg av fisk og turer jeg har hatt i år. Det har vært flere fisk, flere turer og plenty flere gode opplevelser, men dette er det som henger igjen lengst fremme i huet sånn i farta. Det må bety noe. Det betyr at det er gode minner, og jeg sitter her og smiler når jeg ser gjennom bildene.

Etter dette har det vært stille på fiskefronten. Sørgelig stille. Isen har lagt seg, og noen få turer etter abboren har det blitt, med to små napp som foreløpige høydepunkt. Får se om jeg får klemt inn en fisketur i romjula. Mellom mat og pakker og familiehygge. Det spørs vel, men det er lov å håpe!
Det er også lov å håpe at 2011 blir et minst like godt fiskeår som 2010, og det gjør jeg. Håper altså.