Asping 2012

Høsten er muligens min favorittårstid. Kald, klar luft, fint lys og god mat. Fisket er ikke så verst det heller, i alle fall ikke for en som har sansen for arter som abbor og asp. Det har jeg.

Det har blitt en tradisjon, å sette av en helg til aspdorging på Øyeren sammen med Audun. Med det følger også frenetisk oppdatering av yr og Storm sine nettsider, selv om de sjelden stemmer og konklusjonen alltid blir at «vi får ta det været vi får»...

Været var vi fikk var ikke optimalt. Småsur nordavind og litt for freske bølger gjorde det til ganske slitsomme dager, og lørdagen måtte vi finne på noe annet, det blåste rett og slett for mye.

På vei ut i tjukk tåke.

Tåka letter over Øyeren og vi er klare for en dag i båt.

Jeg dro østover etter jobb torsdag, og fredag morgen var det bånn gass ut på landets mest artsrike innsjø. Vi kom oss ut på dypt vann og begynte jobben med å sette ut de fire stengene. Audun er rutinert på dette, så det gikk fort, og snart var vi i gang med fisket. 

 Veldig klar!

 Det var trått. Småkaldt, surt og relativt ruskete sjø ga ikke den helt store trua, men likevel får vi ganske snart dagens første asp, en småpen fisk på 3100 gram. Grei start og det øker trua. Dagen fortsetter sånn passelig trått. Vi får litt fisk, men det er ikke de største i sjøen, og det er ikke altfor tett mellom dem. Legg til en litt for urolig sjø og man har to ganske møre fiskere som går i land utpå kvelden. 

 Helgens største. 3100 gram

Jeg ville gjerne teste ut de nye wobblerne fra Sebile. De leverte.

Utrolig delikat gange på dem. Denne aspen var åpenbart enig.

 Sinna asp på Sebile

 Kjapt og lettvint, turmat er temmelig godt også.

Værmeldingene for lørdagen var ikke veldig oppløftende, og for en gangs skyld klarte Yr å treffe blink. Vind og regn holdt oss på land, og vi måtte finne på et alternativ. Vi falt ned på Stamfiske i Funnefossen, og etter en god frokost og en handletur vendte vi nesen dit. Det funka. Vi fikk et lite knippe stam, et par vederbuk og en trivelig ettermiddag ved Glommas bredd. Det er et fiske jeg ikke driver spesielt mye med hjemme. Desverre, for det er sabla artig. 

Audun sender feederen ut i strømkanten

Ble et par små stam. Trivelig fiske!

Audun lurte opp et par vederbuk også.

Kveldens siste kast

Søndagen våknet vi opp til langt bedre vindforhold en dagen i forveien, og etter en liten kjøretur kan vi igjen sjøsette båten i Gansvika. Bølgene er så absolutt tilstede, men temperaturen er litt høyere enn fredagen, så vi later som om vi har trua og kjører på. Fisk blir det. Tre stykker. Samtlige omtrent like store. Mellom 2500 og 2800 gram. Også litt gjedde da. Gjedder er kule de, men ikke smågjedder som går løs på wobblere ment for asp.

 I gang igjen!

Det er svært vakre fisker. Utvilsomt. 2800 gram

Vi pakker etterhvert sammen, tar fatt på den lange veien inn til brygga og får båten opp på hengeren. Jeg setter kursen mot Langesund, Audun vender nesen mot Årnes. Ett år til neste asptur, og jeg gleder meg allerede!

Nødhjelp for en karpeblanker

Audun hadde store planer om å få seg ei norsk speilkarpe denne helga, så han tok turen nedover mot meg. Desverre ville hverken vannet, væreteller fisken spille på lag. Etter to fiskelause netter var det en litt oppgitt Skjølberg som kom på døra for frokost og en dusj. Jeg tenkte jeg måtte få opp humøret på blankern litt, så vi tok turen til godvannet for litt abborjigging. Det fikk opp humøret...
Vel fremme møtte vi Kjetil som var utpå i kano. Tid til litt skitprat før vi ble for ivrige og måtte utpå. Vi fikk båten på vannet og satte kursen mot godplassen, og så fort dreggen gikk i vannet seilte jiggene gjennom lufta. Å si at det var ville tilstander vil være å ta i endel, men vi fikk da i det minste noen brukbare fisk i løpet av turen. Det vil si, Audun fikk noen brukbare fisk. Jeg fikk ingen brukbare fisk. Jeg fikk i grunn ingen fisk i det hele tatt, og var egentlig litt bitter for det. Eller ikke. Hovedpoenget var å skaffe karpeblankern litt positive vibber fra Grenland. Og det gikk fint.

 Abbor på rett over kiloen. Veldig greit, veldig gøy.

Skogørret på halvannen kilo er i grunn ikke helt feil det.

 Først drar han opp et par abbor på rundt kiloen, før det smeller på noe langt større. Ganske fort blir vi enige om at dette, dette er ikke abbor, for makan til fart og fight skal det litt til for en abbor å diske opp med. Ideen om virkelig stor abbor ble luftet. Og omtrent like fort forkastet. Da måtte den i tilfelle være enorm. Fisken kommer etterhvert opp mot båten, og ganske riktig. En pen skogsørret viser en prikkete side i det brune vannet før den vrenger nedover og ut til siden igjen. Neste gang den dukker opp ved båtripa står jeg klar med håven og kan sikkert legge nettet inn under den. Løfter opp og kjenner fin tyngde av brun og prikkete fisk. God stemning i båten, fotografering, beundring og gjenutsetting. Gjesten er fornøyd og jeg har kaffe i koppen. Etterhvert blir været såpass lite fiskervennlig at vi kaller det en dag. Jeg drar til min mor for okstesteik, Audun drar østover for stamfiske. Knepen seier til Audun der, klar borteseier på fiskinga. Men karpe, det klarte han ikke få.

Grei kjeft på disse dyra...

Sognefjorden 2012

Igjen gikk turen til Sogn, Fuglsetfjorden og De fine folka på hytte nummer ti på campingplassen i Bjordal. Dagen startet med henting av Christian i Langesund, Roger i Porsgrunn og Jon i Bø, for så å fortsette med noen timer i bil over fjellet. Turen gikk smertefritt, selv om vi bomma litt på ferga og jeg kom for sent til bunadsprøving i Øystese, og ganske snart var vi på plass i tidligere nevnte hytte nummer ti. Ølet sto på bordet og humøret var på topp, vi sa takk for sist til gamle venner, hilste på noen nye, og skitpraten lå tungt over bordet ut i sene timer.

Ubegripelig morgenfriske og deilige sto vi opp tidlig neste morgen og satte i oss en solid frokost før fjordens lokking ble for mye. Dobroisten og jeg slang utstyret vårt i båten og satte kursen mot det vi håpte skulle være storlyren. Det ble med håpet. Lyren hadde stort sett gått og gjemt seg til fordel for store mengder sei på mellom en og drøyt fire kilo. VI fikk med andre ord endel action, selv om det ikke var akkurat den actionen vi hadde håpet på. Ikke at det gjør så mye, sei sparker godt i fra på relativt lett utstyr, og for Christian (som strengt tatt ikke hadde allverdens erfaring med fangst) var det aldeles storartet moro. Dagen gikk med til mye sei, litt lyr og litt pillemeite på grunna. Det ble et par brennevinsfisker, pipa var godt stappet og stemningen var generelt strålende.

Christian med sin største fisk noensinne

Jan fighter sei

Viste seg å være to.

Ei pipe på nedslipp.

Avslutta dagen med ei ålreit sandflyndre på 780 gram.

Vi hadde en pause midt på dagen da Jan slang i hop sin fantastiske blåskjellsuppe, og vi bare såvidt klarte å komme oss på sjøen igjen. Men med litt anstrengelse fikk vi samlet oss sammen for litt mer sei og flyndrefiske før kveldens økt med øl og skitprat ropte på oss inne fra land. Den økta klarte vi aldeles utmerket, og etter nok en kveld med gamle historier, nye historier, fine diskusjoner og plystring på Bic et Bac var morgenen etter hakket segere enn den før.

Likefullt var vi på sjøen innen rimelig tid og kunne fortsette jakten på lyr innimellom seien. Det gikk skitt, men jeg klarte i det minste å slå Christians seirekord fra dagen før. Han var i overkant breial da han fant ut at han kunne notere seg for turens hittil største fisk dagen før med en sei på 4050 gram. Nå dengte jeg ham litt med en på 4300 gram. Å speedjigge disse på 70 meters dyp er latterlig gøy selv om de ikke var verdens største sei. Når du slipper ned for så å sveive opp så fort du bare klarer og jiggen bråstopper 30 meter over bunn på hvert eneste nedslipp er det bare å nyte hvert eneste sekund med stanga i handa. Vi hadde det rett og slett moro!

Plenty med sei møtte sin skjebne i sandeelen. Mye filet, mye god suppe.

Christian med flex i staget!

Litt lyr ble det også. Sånn innimellom.

Ny lyrpers på musikanten.

Jeg har aldri notert meg noen pers på sei, så denne fikk æren av å bli min første seipers. 4300 gram og hurramegrundt for en artig fight!

Etterhvert bestemte vi oss for å følge etter resten av gutta ute på dypet. Dette var nytt for musikanten i båten, så stort sett alt som nappa var ny art og veldig festlig. I alle fall første gang. Andre svarthå og hågjel var ikke like artige som de to første, men været var ålreit, drifta var passe, og ølet var kaldt. Så vi klagde ikke. Jeg prikka inn vassild som ny art og var stort sett ganske fornøyd med tilværelsen. Dagen ble, etter en liten fiskesuppepause, avsluttet med jigging og flyndremeite, uten større suksess enn ny lyrpers på Christian og et godt knippe sei jevnt fordelt på oss begge.

At en Langesundkar tar sin første svarthå i Sogn er jo feil, men dette er altså den eneste morsomme svarthåen han kommer til å få.

Hågjel har vi jo ikke her hjemme, så den var jo litt skøy.

Ny art! Latterlig digre øyne...

Endre med (sannsynligvis) turens største brosme.

Jon fikk et nytt kosedyr.

Turens siste kveld, og Jan dro frem godwhiskeyen, og vi hadde en liten jobb med å få tømt kjøleskapet for siste rest øl. Det gikk ganske bra. Fiskectionfilmen er ganske godt spikra manusmessig, planer er lagt for neste års tur og en god, lang liste skitprat ble gjennomgått. Sen kveld, rolig morgen, pakking, mikromeite og hjemtur. Jeg ble selvsagt sjuk på veien hjem, men kom da i hus til slutt. Allerede stjerneklar for neste år. Takk til hele gjengen for en strålende tur! Nok en gang. Det er ikke den første og blir garantert ikke den siste!

Takk for nå, kjære Sognefjord. Vi sees nok igjen!

Påskekarpa

Påskeaften og jobbing. Egentlig helt greit, men tida går sakte når planen er fisking på ettermiddagen. Heldigvis var det jobbslutt klokka 15, og selv om batterilampa i golfen lyste ildrødt hele veien hjem holdt den lille grønne ut hele veien til dørstokken. Kjapp brødblings, kjapp stapping av golf og kjapp biltur til kosedammen.
Det var segt. Det var segt og det var kaldt... Jeg hadde vel mer eller mindre gitt opp da Christian kom tuslende med fortellinger om enorm sjøørret han nesten hadde fått på hytta, og vi ble sittende å prate skit en stund over kaffe. Christian dro hjem til dusjen og jeg ble sittende og fryse igjen. Jeg hadde gitt opp litt mer, og planla å pakke sakene da Martin kom og det ble mer skitprat. Mest om de to tonna med stein og betong han hadde gravd ut av kjelleren. Midt i en god slurk kaffe skrek det til på den ene varsleren. Jeg hadde i grunn helt glemt at jeg i det hele tatt fiska, så sjokket var nokså stort. Et hylerun av de helt sjeldne, og kjapt nede ved stanga kunne jeg smelle til i kjeften på en helt akseptabel fisk. Jeg hadde forventet meg en temmelig laber fight, vanntemperaturen tatt i betraktning, men der ble jeg skuffet. Bare motsatt. Karpa ville definitivt ikke i håven, og dro til med en meget fin fight. Til slutt gikk jeg heldigvis seirende ut, og kunne styre fisken pent inn mot Martin og håven. Vel oppe på matta ble fisken veid, fotografert og etterhvert pent gjenutsatt. 6300 gram, og ny pers er en fullt brukbar start på karpeåret 2012.

Martin fungerte også utmerket som fotograf.

Tilbake for å vokse seg større

Et lite dytt

Og takk for moroa!

Vårabboren

Siden man er i gang med blogging igjen kan jeg jo like gjerne følge opp med et litt mer dagsferskt innlegg...
Isen forsvant nesten en måned tidligere i år enn i fjor, og vi sto selvsagt klar med jiggstenger, jiggbokser fulle av nye jigger, og entemmelig overraskende optimisme. Særlig med tanke på fjorårets vårfiske. Som sugde. kraftig.
Båten gikk på vannet, vi hoppet oppi, og ganske snart var dreggen festet i bunn på godplassen.
Og vi fikk fisk! Temmelig umiddelbart var det hugg på jiggene, og ganske sjokkert kunne vi slå fast at i år var det sannelig fart i vårabboren. Vi hadde flere hugg, og klarte totalt å lande fem tryter på mellom ca 400 gram og 920 gram. Kjetil sto for de største, jeg hadde et skikkelig kraftig napp...

Årets første jiggfangede abbor klar for håven. Et vakkert syn!

Viser seg frem...

Dagens største. 920 gram. Kjetil var i støtet!

Det ble en formiddagstur tilbake noen dager etter, da var jeg alene i båten, og kunne selv ta for meg av vannets stripete. Det begynte bra, men to kjappe fisk, men så fort det blåste opp, skyet over og ble kaldere ble det fullstendig dødt. De er åpenbart litt følsomme foreløpig. Det blir flere turer. Mange flere turer!

Fiskeåret 2011

Ja, da får man gjøre et forsøk på å blogge litt igjen. Et knapt års pause får holde.
Kan like gjerne starte med en årsoppsummering av fjoråret, så kommer jeg i gang liksom...

Flickralbumet mitt med navnet "Fishing 2011" inneholder 100 bilder. Det skulle man kanskje tro betød at jeg har fått masse bra fisk i 2011, men desverre. Det betyr nok heller at jeg har vært ivrig med fotoapparatet. For fiskinga har vært såder. kan man si. Tida ble for knapp, endel "safe bets" slo ikke til i det hele tatt og plutselig var det jul. Nuvel, det har blitt noen ok bilder, i det minste. I tillegg til noen i aller høyeste grad minneverdige turer alene og med gode venner.

Som enkelte husker var det dritkaldt og ufyselig i fjor på denne tida. Isen lå tjukk på fjordene og vi startet året med specimenbonanza. På Kolmule. Ny art og alt mulig. Jøsses! Isfiske på sjøisen er moro for unga, og det sto tjukt av forumrotter bortover isen og titta ned i svarte høl. Vi fikk endel fisk.

Ny art og specimen. Hæppi nyjer!

Beastmaster ul, exage 1000, 90 meters dyp og en tydelig synlig spolebunn. Hektisk og gøy :)

Det var kaldt og været var greit.

Geir fikk sin andel... Og litt til. Fredz sin også, blant annet.

Kule fisker!

Martin med monsterhai!

Bjørn og Audun lagde spor, jeg gikk etter.

Ble endel lyr i år.

Fire åttehektosmakreller samtidig. Good times!

Muledouble. største på 800 gram som ble stående som pers. Helt greit.

Senere på vinteren ble det et par turer på mitt kjære abborvann etter den store vinterabboren. Det gikk dritt rent fiskemessig, men var trivelig turmessig. Fint vær var det også.

Skitur og fisketur. Ikke feil. I det hele tatt.

Så var det tid for tur til Jaren. Det ble ikke så verst, men det kunne ha vært bedre. Sikfiske er i alle fall ekstremt gøy!

Ei litta gjedde ble det også. Kos det.

Så gikk isen sin vei, og vi sto klare med jiggstenger og dytta de siste isflaka vekk med båten for å få den digre gyteklare tryta!

Det gikk til helvete.

Ikke var de bitevillige, ikke var det mange av dem og ikke var de store nok... Årets første skuffelse, men heldigvis skulle det blir mer abbor på høsten.

Vårens største... Skuff, men aldeles nydelig!

Vi satt i det minste ut igjen de få vi fikk...

Sørvfiske i landlige omgivelser står gjerne først på menyen når meitesesongen skal settes i gang. I år fikk jeg lite til å klaffe der. Ikke rakk jeg mange turer, noen turer blåste bort og fiskene nådde aldri drømmevekta.

Trivelig er det uansett. Å titte på en dupp.

Så var det tid for Sognetur! Aldeles strålende god stemning og helt akseptabelt fiske. Også været da gett... Fyttikatta!

Det ble mest lyrjigging. Fordi det er så jæskla gøy!

Persa gjorde jeg også. Jøje!

Supergood times i vest

Lysingpers klarte jeg å lure opp også.

En annen strålende tur i fjor var turen til Akersvannet med Irvin. To nye arter og mye god stemning gjør en båttur i sommernatten med Irvin til en temmelig het affære.

Gjørses!

Suterfiske ble det ikke så mye av i sommer, men jeg fikk da heldigvis noen. Kan vel egentlig takke Edvard for det, hans sug etter suter dro meg avgårde to kvelder på rad. Han fikk en nydelig en, jeg fikk en ikke så fin en. Alle var veldig glade.

Helt utrolig bra guidet!

Karpefiske! Bah... Karpefiske orker jeg nesten ikke snakke om en gang... Der var det dårlig stelt i fjor. Turer uten uttelling, ødelagt godvann og generelt få turer ga meg et utrolig røtent karpeår.

Det regnte og var kaldt...

Roger var ivrig, og heldigvis fikk han noen fine. Så hadde jeg noe å ta bilde av...

Han slipper dem tilbake og greier.... Gærningen!

Denne var en mager (nei, åpenbart ikke bokstavelig) trøst.

Bollatjukken.

Denne, som treåringen fikk, ga meg minst like mye fiskeglede som alle mine fisker tilsammen i fjor. Rørt far.no...

Så var det LFF igjen. Da fikk jeg fisket særs lite, siden jeg sjefa over konkurransen, men litt fisking fra bryggekanten ble det tid til. Det ga meg ny pers på skrubbe, nemlig den etterlengta kilosfisken.

Fullstendig og aldeles tragisk bilde, men det var sånn det ble i alt styret.

Fikk litt tid til frilinemeite etter makrell og horngjel fra samme brygga. Grei tidtrøyte.

Så var det tid for abbor igjen, og nå ville de heldigvis bite litt mer. Ble et lite knippe kilosfisk, endel liter kaffe og ganske mye sjokoladekjeks.

Hipp hurra for den stripete ridderen!

Utpå høsten fikk jeg klemt inn en bitteliten tur etter aspen også. Det var temmelig tregt, men fikk da heldigvis lurt opp en liten tass. Spennende er det i alle fall, dorgefisket på landets mest artsrike innsjø!

Grei asp på en seg dag.

Det var det... Desverre. Ser ikke for meg at 2012 skal bli året med mest fisketid, men håper jeg kan satse på noen kvalitetsturer istedetfor mange småturer i hyttog pine som ei hodeløs høne. Det er litt demotiverende i lengda...

Takk for alle gode turer til alle gode fiskevenner. Spesielt Audun, Roger, Martin og Kjetil har delt gode fiskestunder med meg i år. I tillegg til hele den sjuke Sognegjengen fra Bergenstraktene. Gode folk. Hel ved. Stå på!