Fiskeåret 2011

Ja, da får man gjøre et forsøk på å blogge litt igjen. Et knapt års pause får holde.
Kan like gjerne starte med en årsoppsummering av fjoråret, så kommer jeg i gang liksom...

Flickralbumet mitt med navnet "Fishing 2011" inneholder 100 bilder. Det skulle man kanskje tro betød at jeg har fått masse bra fisk i 2011, men desverre. Det betyr nok heller at jeg har vært ivrig med fotoapparatet. For fiskinga har vært såder. kan man si. Tida ble for knapp, endel "safe bets" slo ikke til i det hele tatt og plutselig var det jul. Nuvel, det har blitt noen ok bilder, i det minste. I tillegg til noen i aller høyeste grad minneverdige turer alene og med gode venner.

Som enkelte husker var det dritkaldt og ufyselig i fjor på denne tida. Isen lå tjukk på fjordene og vi startet året med specimenbonanza. På Kolmule. Ny art og alt mulig. Jøsses! Isfiske på sjøisen er moro for unga, og det sto tjukt av forumrotter bortover isen og titta ned i svarte høl. Vi fikk endel fisk.

Ny art og specimen. Hæppi nyjer!

Beastmaster ul, exage 1000, 90 meters dyp og en tydelig synlig spolebunn. Hektisk og gøy :)

Det var kaldt og været var greit.

Geir fikk sin andel... Og litt til. Fredz sin også, blant annet.

Kule fisker!

Martin med monsterhai!

Bjørn og Audun lagde spor, jeg gikk etter.

Ble endel lyr i år.

Fire åttehektosmakreller samtidig. Good times!

Muledouble. største på 800 gram som ble stående som pers. Helt greit.

Senere på vinteren ble det et par turer på mitt kjære abborvann etter den store vinterabboren. Det gikk dritt rent fiskemessig, men var trivelig turmessig. Fint vær var det også.

Skitur og fisketur. Ikke feil. I det hele tatt.

Så var det tid for tur til Jaren. Det ble ikke så verst, men det kunne ha vært bedre. Sikfiske er i alle fall ekstremt gøy!

Ei litta gjedde ble det også. Kos det.

Så gikk isen sin vei, og vi sto klare med jiggstenger og dytta de siste isflaka vekk med båten for å få den digre gyteklare tryta!

Det gikk til helvete.

Ikke var de bitevillige, ikke var det mange av dem og ikke var de store nok... Årets første skuffelse, men heldigvis skulle det blir mer abbor på høsten.

Vårens største... Skuff, men aldeles nydelig!

Vi satt i det minste ut igjen de få vi fikk...

Sørvfiske i landlige omgivelser står gjerne først på menyen når meitesesongen skal settes i gang. I år fikk jeg lite til å klaffe der. Ikke rakk jeg mange turer, noen turer blåste bort og fiskene nådde aldri drømmevekta.

Trivelig er det uansett. Å titte på en dupp.

Så var det tid for Sognetur! Aldeles strålende god stemning og helt akseptabelt fiske. Også været da gett... Fyttikatta!

Det ble mest lyrjigging. Fordi det er så jæskla gøy!

Persa gjorde jeg også. Jøje!

Supergood times i vest

Lysingpers klarte jeg å lure opp også.

En annen strålende tur i fjor var turen til Akersvannet med Irvin. To nye arter og mye god stemning gjør en båttur i sommernatten med Irvin til en temmelig het affære.

Gjørses!

Suterfiske ble det ikke så mye av i sommer, men jeg fikk da heldigvis noen. Kan vel egentlig takke Edvard for det, hans sug etter suter dro meg avgårde to kvelder på rad. Han fikk en nydelig en, jeg fikk en ikke så fin en. Alle var veldig glade.

Helt utrolig bra guidet!

Karpefiske! Bah... Karpefiske orker jeg nesten ikke snakke om en gang... Der var det dårlig stelt i fjor. Turer uten uttelling, ødelagt godvann og generelt få turer ga meg et utrolig røtent karpeår.

Det regnte og var kaldt...

Roger var ivrig, og heldigvis fikk han noen fine. Så hadde jeg noe å ta bilde av...

Han slipper dem tilbake og greier.... Gærningen!

Denne var en mager (nei, åpenbart ikke bokstavelig) trøst.

Bollatjukken.

Denne, som treåringen fikk, ga meg minst like mye fiskeglede som alle mine fisker tilsammen i fjor. Rørt far.no...

Så var det LFF igjen. Da fikk jeg fisket særs lite, siden jeg sjefa over konkurransen, men litt fisking fra bryggekanten ble det tid til. Det ga meg ny pers på skrubbe, nemlig den etterlengta kilosfisken.

Fullstendig og aldeles tragisk bilde, men det var sånn det ble i alt styret.

Fikk litt tid til frilinemeite etter makrell og horngjel fra samme brygga. Grei tidtrøyte.

Så var det tid for abbor igjen, og nå ville de heldigvis bite litt mer. Ble et lite knippe kilosfisk, endel liter kaffe og ganske mye sjokoladekjeks.

Hipp hurra for den stripete ridderen!

Utpå høsten fikk jeg klemt inn en bitteliten tur etter aspen også. Det var temmelig tregt, men fikk da heldigvis lurt opp en liten tass. Spennende er det i alle fall, dorgefisket på landets mest artsrike innsjø!

Grei asp på en seg dag.

Det var det... Desverre. Ser ikke for meg at 2012 skal bli året med mest fisketid, men håper jeg kan satse på noen kvalitetsturer istedetfor mange småturer i hyttog pine som ei hodeløs høne. Det er litt demotiverende i lengda...

Takk for alle gode turer til alle gode fiskevenner. Spesielt Audun, Roger, Martin og Kjetil har delt gode fiskestunder med meg i år. I tillegg til hele den sjuke Sognegjengen fra Bergenstraktene. Gode folk. Hel ved. Stå på!

Tid for abbor igjen

Ikke før hadde man såvidt startet på årets sørvsesong, Så var man i gang med abboren. Jeg trodde jeg skulle få god tid til sørv en liten stund, men våren har kommet med et brak over det hele, så den gang ei...

Kjetil ringte meg i går kveld og var omtrent i fistel... "Nå har jeg en GOD nyhet til deg her! Isen er vekk! Vannet er åpent!", var beskjeden jeg fikk på telefon i går kveld. Isen hadde gått i løpet av dagen, og vannet lå der speilblankt og fristende. Det var selvsagt ikke tvil, så halv ni i dag morges ringer jeg Kjetil og ber han komme seg opp av senga, her skal det fiskes! Jeg plukker ham opp og vi drar avgårde. Båten ligger klar, vannet glitrer i morgensola og vi hiver oss i båten og fossror utover.
Kort sagt... Det var seeeegt. 4,5 grader i vannet, og under 24 timer siden isen gikk er ikke helt det som skal til for å få fart på abboren, men det brød ikke vi oss så mye om. Vi spiste kjeks, drakk kaffe, pratet skit og fisket, og slik gikk timene på vannet altfor fort. Oppsummert ved fiskeslutt hadde jeg blitt grundig slått av Kjetil med to godkjente abbor mot en langt under pari. I tillegg feilkroka jeg en i halen, men den var i grunn temmelig knøttliten den og. Det er åpenbart ikke helt tida for bonanzafiske ennå, men vi er i gang, og fortsetter dette været blir det nok bånn gass på fisken i løpet av relativt kort tid!

640 gram

780 gram

...og takk for i dag.

Sørv igjen. Meitesesongen er i gang!

Det er sørvsesong igjen, og jeg fryser ved Gunnekleiv igjen... Hadde første turen på onsdag, men blanka så det sang. Tror jeg hadde et napp, men er ikke helt sikker. Tregt var det i alle fall. Kveldens høydepunkt var da et sjeni (med s) dro på i 80 forbi fotoboksen i 60-sona. Halve Porsgrunn lå badet i rød blitz. Det var altså kaldt, dødt og med et relativt kort glimt av fornøyelig underholdning. Jeg pakket sammen utstyret med is på, satt meg i bilen, skrudde varmeapparatet på maks og dro hjem.

I går hadde jeg kjempetrua, for det var superdigg vær, og i motsetning til forleden kveld var det meldt varmegrader hele natta gjennom. Trua sank og traff bunn med et smell da jeg kom opp og så at fjorden langtfra var så rolig og flat som jeg hadde trodd. Den lille vinden som var kom fra verst tenkelige retning, og duppfisket ble mildt sagt vrient i bølgene. Likevel klarte jeg å lure to sølvblanke rakkere. Den første på 640 gram, den andre på 710 gram. Ikke det heeelt store, men helt klart godkjent. Neste gang blir det bedre!

640/35

710/36

Siden fisket var tregt, og det var slitsomt for huet å skulle følge duppen hele tida, tok jeg noen pauser for å ta litt bilder... De ble sånn passe, men beskriver idyllen ved fjorden på perfekt vis!

Grenland på sitt beste!

Venter på napp i landlige omgivelser.

Uansett resultat (som i og for seg ikke var halvgærnt, bare ikke så bra som det kan bli) er det utrolig deilig å ha startet på årets meitesesong. Gleder meg til tiden fremover med flere turer bak duppen.

Gjedde og sik på Jarenvannet

Da har man vært på fisketur igjen! Jaggu...
Det var lenge siden sist nå merket jeg. Veldig lenge. Sist jeg var på en skikkelig tur sto jeg og hutra og frøys på isen på Eidangerfjorden. I tåke, sørpe og med et ufyselig vindgufs som skar gjennom flytedress, ulltøy, marg og bein. Likevel, slike minner forsvinner ganske fort, og lysten til å fiske mer, mer, mer dukker opp igjen overraskende fort. Tid og anledning er det gjerne verre med.
Det var altså med en ikke så rent liten kribling i magen og lykkefølelse i hodet jeg satt meg i en ferdigpakket bil etter jobb for å vende frontlyktene østover.
Helgens mål er Jaren, og storgjedda som svømmer der. Muligheten for sik som ny art trekker nesten like mye, spesielt når man har sjans på de vrikelig stor i tillegg... Jaren er omtrent tre timers kjøring fra meg, men heldigvis bare en time fra Audun, så Årnes er første stopp. Godt selskap, god stemning, kald øl og varm mat. En finfin kveld blir til natt, og etter en god natts søvn er vi klare som nyvaska kjøkkenvinduer der vi setter oss i bilen og farer avsted.

Vel fremme kan vi nyte synet av et islagt vann badet i sol fra skyfri himmel. Det tegner til å bli en fantastisk flott dag, og humøret er på topp da vi går utover isen, i retning en av godplassene. Audun fikk en fjortenkilos på vannet tidligere i vinter, og planen er å fiske samme plassen nå. Samtidig ligger det et par gode sikplasser i samme område, så det er ikke så vanskelig å bestemme seg.

I godt driv over isen. Audun tok med Nina, så hun kunne dra pulken.

Vel på plass drar Audun i gang motorboret, og japt har vi funnet noen gode plasser å sette gjeddetacklene. Motorbor er det lvo å være skeptisk til, men jeg må innrømme at jeg er begeistret. 50 – 60 centimeter is, hvorav halvparten stålis, er et slit å bore seg gjennom med et bor med stor dim, og når det i tillegg fort blir et titalls hull er det få som klager på motorstøyen...

Start da!

Aaah. Lettvint!

Vips, ferdig!

Næmmen svarte da, er det vasspest her ute nå??

I tillegg til å dra pulk var Nina rå på å rigge ismeitepoder og agne gjeddetackler.

Silda er i vannet og stanga er godt plassert i Auduns geniale hjemmelagde ismeitepod.

Med seks gjeddetackler agnet med sild i vannet kunne vi bruke tid på det som i ettertid skulle vise seg å være turens høydepunkt for meg. Kikkfiske etter sik. Ikke at jeg fikk veldig mye eller veldig stor fisk. Det gjorde jeg nemlig ikke. Nei, å ligge der på isen, med huet nedi 250mm-hullet og titte på agnet mens man venter på fisk er noen av det artigere jeg har gjort på lenge. Jeg har alltid vært glad i visuelt fiske, og å se fisken komme inn, svømme rundt og til slutt ta agnet (med påfølgende tilslag fra min side) er noe av det beste som finnes om fisken heter berggylte, suter, karpe eller sik. Ved sikfisket har man et temmelig begrenset område å kikke på, så man kan samtidig ligge der og lure på hva som befinner seg rett utenfor der hullet tillater en å se. Mengden underholdning varierte endel. Av og til var det flere fisk samtidig under hullet, og stadig fisk inne og snuste, andre ganger var det en og annen med jevne mellomrom, og ofte var det ikke tegn til liv. At en god del av fiskene som var innom samtidig var helt sjokkerende store hjalp også greit. Audun beskrev kikkfisket etter sik på Jaren slik: "Det krever litt tålmodighet og stayerevne. Det er liksom ingenting, ingenting, ingenting, TOKILOS!!, ingenting, ingenting...." Spennende var det i alle fall, og i blant klarte vi til og med å lure noen av dem til å ta agnet.
Agnet var forøvrig et kapittel for seg... Jeg synes av og til maggot kan være litt klønete å få på kroken hel, men den tar man jo i blinde med fortenna i forhold til fjærmygglarvene...

"Aaargh, så liten og skjør da!"

I dyp konsentrasjon, eller med hjerte i halsen. Fra "nå sovner jeg nesten" til "der mista jeg akkurat fire år av livet mitt... og det var verdt det!"

"Der! Der var det en diger en!"

Av og til lurte vi på om Nina hadde sovna... Dypt konsentrert og etterhvert fikk hun fisk også :)

Første dag startet ganske bra. Audun så ei gjedde følge etter silda da han hevet den opp for å sjekke at den hang riktig ved utplassering. Vi hadde flere småpip og et par reale run. Jeg landet en fisk på 5100 gram, og hadde kontakt med noe betydelig større. Desverre ble det med den ene gjedda, men sik som ny art, god kaffe i koppen, godt selskap på isen og et spennende kikkfiske gjorde dagen veldig bra. Vi pakket sakene og kom oss avgårde i sjutida, akkurat i tide til å få med oss landskampen. Den hadde omtrent samme resultat som oss, ikke helt topp, men slett ikke så verst likevel. Underholdningsverdien på kampen måtte se seg ettertrykkelig smadret av turen vår.

Turens eneste gjedde. Liten, men akk så fin!

Dagen etter ville vi på isen tidligere. Vi bestemte oss for å være en time tidligere ute, og prøvde å få oss så mye søvn som mulig. Nå stilte vi klokka på søndag, så når vi hadde vært på isen klokka 0800 på lørdag, og var der 0700 på søndag betød det i praksis to timer tidligere enn dagen før... Det var sånn passelig ålreit å se "04:50" lyse mot meg på dashbordet i bilen da jeg satt meg inn på søndagen. Dag to var endel gråere og litt surere enn dagen i forveien, og gjeddene hadde åpenbart tatt en fastedag. Ikke så mye som et pip fra noen av varslerne hele dagen var ikke direkte oppløftende, men sånn kan det nå en gang være på Jaren. Sikfisket var derimot langt mer suksessfullt på søndagen. Tidlig morgen ga mye bedre uttelling, og litt variasjon i teknikk hjalp oss til å lure fler fisk. De kan, som kjent, være temmelig frustrerende... Spesielt når en fisk greit over specimenkravet tar agnet, og i omtrent samme sekund spytter det ut igjen kan man bli går i håret. I tillegg til den episoden mistet jeg en på rundt halvannen... Jeg klarte til slutt å lande en halvkilosfisk, og Audun slo til med en pen en på 1,3 kilo.

Min nye art og pers. 475 gram veide den, og selv om de store jeg mistet lå og gnog i bakhodet var jeg greit fornøyd. Det er IKKE siste gang jeg gjør dette!

Auduns langt finere fisk på 1300 gram. Må slå den neste gang...

Dagen gikk overraskende fort unna der vi lå med nesetippen i isvannet, og utpå kvelden måtte jeg bite i det sure eplet, pakke sammen og begynne på det som skulle bli en litt irriterende lang vei hjemover. En stengt vei sørget for en omvei på nesten to timer, så da jeg kom hjem var det bare å nesten sovne i dusjen, for så å finne puta. Man sover sannelig godt etter to dager utendørs!