søndag 22. august 2010

Karpe og karuss. En nydelig augustnatt i det fri.

Det åpnet seg plutselig en gyllen mulighet for litt karpefiske i helgen, og turen gikk til et vann jeg aldri har fisket karpe før. Jeg har vært der flere ganger, men alltid har det vært karussen som har stått i fokus. Hver gang har jeg sett de rullende storfiskene ute på vannet og tenkt at "Neste gang! Neste gang blir jeg over natta og venter på å bli vekket av hylere!". Endelig passet ting bra. I firetiden var jeg på plass, og ganske kjapt var jeg rigget med bivvy oppe og tre krokagn i vannet. Som nevnt har jeg fisket endel karuss i vannet tidligere, og selvsagt gikk det ikke lang tid før matchstanga var rigget og duppen lå velbalansert i overflata. Kort oppsummert var karussfisket treeeeeegt.... Ettermiddagen og kvelden gikk uten fisk på land, og selv om det i blant var fisk inne på swimmen virket det i det hele ganske dødt.
Etterhvert ble senga redd opp og jeg gled fort inn i den ekstra gode søvnen man får på en karpeseng ute i friluft en mild augustnatt. Klokka 0500 var det imidlertid slutt på kosen. Hylerunnet er av det kraftige slaget, og som vanlig stresser jeg som et dyr med å komme meg ut av posen og inn i fiskemodus. Desverre var det til liten nytte, for fisken løsner ganske kjapt etter at jeg har løfta opp stanga. Lite å gjøre med, men godt å få bekreftet at de er der og at de spiser boilies. Jeg prøver å legge meg igjen, men det er vrient å få sove etter en slik brutal vekking, så jeg setter meg i vannkanten med matchstanga igjen. Det er fremdeles tregt, men ettersom morgenkvisten begynner å bli tidlig formiddag ser jeg stadige tegn til fisk i området, og trua stiger et par hakk. Jeg har noen smånapp, men karussen er ikke kjent for å være et grådig beist som hiver seg over krokagn med dødsforakt, så som så ofte er med karuss er kroking vanskelig. Til slutt, etter å ha nedjustert hele dupptacklet et par hakk, ser jeg endelig duppen løfte seg for så å forsvinne under. Tilslaget sitter godt, og fisken fighter faktisk bedre enn noen annen karuss jeg tidligere har fått har gjort. Jeg begynner å mistenke en liten karpe/karuss-hybrid, men vel i håven ser jeg at dette er the real deal. Pen er den også, og jeg innser at det sannsynligvis er ny pers. Vekta bekrefter dette, og etter en liten fotosession forsvinner den 1315 gram tunge fisken tilbake i vannet igjen.

1315 gram og ny pers.

Karpene glimrer derimot med sitt fravær. Slik de jo i blant har for vane... Etter litt mer resultatløs karussfisking begynner jeg å pakke sammen. Bivvy, seng sovepose og diverse småtteri blir pakket, kameraet legges på plass og jeg innser at det snart er på tide å pakke stengene. Omtrent i det jeg tenker tanken skriker det i i den midterste nappvarsleren, og jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke kuttet ut fisket tidligere! Viser viktigheten av å fiske til the bitter end. Fisken krokes skikkelig, gir meg en fin fight, håves kjapt og veies til 3510 gram. Ingen kjempe, men en fin bekreftelse på at jeg gjør ting omtrent slik de bør gjøres, og en meget bra avslutning på turen! Desverre ble bildene kass, Siden kameraet som sagt lå i bagen måtte jeg rigge opp hele selvutløseroppsettet på nytt, og det gikk åpenbart litt for fort... Finfint fokus på bakgrunnen i alle fall...

3510 gram og en fin avrunding av turen.

3 kommentarer:

  1. Fantastisk rapport Mr! Takk for god lesning og inspirasjon ;)

    SvarSlett
  2. Da har du fått hull på det vannet ihvertfall, om ikke lenge er du der igjen tenker jeg.

    Tommy

    SvarSlett
  3. Sådär ja, nydelig fisk och gött mos!

    SvarSlett